-
200
Urnordisk 200- 700
Urnordisk språk var fellesspråk i Norden. Et språk med mange stavelser. Finnes på de eldste runeinnskriftene. -
700
norrønt tid 700-1350
Norrønt språk i Norge og på Island. Ble et fullt utviklet skriftspråk med en rik litteratur. -
Period: 1350 to 1550
Mellomnorsk tid
da kom svartedauen og norge gikk i en union med damark og svergie, da ble språket sterkt påvirket.vi fikk inn mange nye ord fra svergie og damark. -
1550
Dansketida
damark tok over norge, da kom vi til dansketiden og dansk ble det nye skriftspråket men man snakka forskjellige norske og danske dialekter -
1800-tallet: Riksmål og landsmål 1800- 1900
Norge blir på nytt en egen stat i 1814, men med et dansk skriftspråk. Henrik Wergeland mente at vi burde ha vårt eget skriftspråk. Johan Sebastian Welhaven ville beholde det danske skriftspråket for å beholde kontakten med Danmark. Norske skriftspråk ble til på to forskjellige måter:
1. Ved å fornorske det danske skriftspråket - Riksmål - dagens bokmål (Knud Knudsen).
2. Ved å lage et nytt skriftspråk som bygde på dialektene landsmål - dagens nynorsk (Ivar Aasen). -
1814, grunnlov
i 1814 fikk norge sin egen grunnlovn og løsrevseg damark og ble et eget land. men dansk var fortsatt skriftspråket. -
Knud Knudsen
Knud Knutsen "bokmålets far". Han oppfant bokmål, tidligere kaldt riksmål. Han er en arkitekt bak fornorskningen av det danske skriftspråket-1907 -
Asbjørn og Moe
Asbjørnsen og Moe samlet inn til de som i dag er de kjente norske historier og folkeeventyr. -
Ivar Aasen
Ivar Aasen fant opp skriftspråket landsmål som senere fikk navnet Nynorsk, og ble utgitt i 1850. Han gikk rundt i store deler av landet og samlet dialekter. -
Bokmål og nynorsk - Fra 1900-tallet til i dag 1900-2021
På 1900-tallet så mange for seg at nynorsk og bokmål kunne smelte sammen til ett skriftspråk som kunne hete samnorsk. Det var også dette Knud Knudsen hadde sett for seg. Det var flere reformer på 1900-tallet, men likevel ble ikke nynorsk og bokmål til ett felles skriftspråk. Man ønsket å holde fast på særtrekkene ved de to målformene. I dag er holdningen til myndighetene at det er fint med to skriftspråk i Norge.