norsk språkhistorie

  • 1 CE

    indoeuropeisk og germansk

    indoeuropeisk og germansk
    Er to forskjellige språkfamilier
    Indoeuropeisk er en stor språkfamilie som omfatter en rekke moderne og historiske språk som har utviklet seg fra et felles forfarsspråk, kalt urindoeuropeisk
    Germanske språk er en undergruppe av den indoeuropeiske språkfamilien
  • Period: 1 CE to

    Norsk språkhistorie

    Hvordan det norske språket blei til
  • Period: 200 to 800

    urnordisk

    • det eldste språket i Norge, Sverige og Danmark
    - er de runeinskripsjonene som finnes på steiner, smykker og andre gjenstander fra den norrøne perioden
  • Period: 800 to 1350

    norrønt

    • Skreiv med runer
    - Norrønt som er en senere form for urnordisk, som ble snakket av nordgermanske folk i Skandinavia under vikingtiden
  • 1348

    Svartedauen

    Svartedauen
    • også kjent Den svarte død
    • kom til Bergen
    • rotter hadde med et virus
    • Svartedauden tok over
    • Det skapte en stor skille i språkhistorien fordi halvparten av befolkningen døde og de fleste skriveskyndige døde
    • De som styrte landet flyttet til Danmark
    • Det fantes fortsatt folk i Norge etter svartedauden og det skjedde endringer.
  • Period: 1350 to 1500

    mellom norsk

    • en rik språkhistorie
    • har noen særegenheter i utale og grammatikk
    • blitt påvirket av norrønt, dansk og svensk
    • viktig del av den norske kulturen, blir fortsatt brukt mye i dag
  • 1380

    Union med Danmark

    Union med Danmark
    • Danskene over tokk Norge
    • riket het Danmark- Norge siden 1537
    • dansk som hovedspråk
    • hovedstaden var København
  • Period: 1500 to

    Moderne Norsk

    • Blir brukt den dag i dag
    • Resultatet av utviklingen av det norske språket gjennom årene
    • To hovedformer: bokmål og nynorsk
    • Bokmål er basert på dansk-norsk språktradisjon, nynorsk er basert på norske dialekter. Skriftlig form av norsk.
    • Moderne norsk har mange regionale dialekter som varierer i uttale, ordvalg og grammatikk.
    • Dialektene er en viktig del av det norske språkarven og bidrar til den språklige mangfoldet i landet
  • Lante oster i kraakelund

    Første tekst som ble skrevet på Norsk av Anfinn Breder
  • Henrik Wergeland

    Henrik Wergeland
    • en kjent norsk dikter og forfatter
    • regnes som Norges største nasjonale forfattere og viktig i norsk litteraturhistorie.
    • aktiv samfunnsdebattant og kjempet for ytringsfrihet, likestilling og avskaffelse av slaveri
    • skrev dikt, skuespill og prosa som blir lest i dag
  • Knud Knudsen

    Knud Knudsen
    • lærer og språkforsker
    • kjent for sitt arbeid med standardiseringen av det norske språket
    • var en pioner innenfor norsk fonetikk og rettskriving.
    • utviklet en ny rettskriving basert på den norske dialekten
    • knud knudsen sin innsats bidro til å styrke nasjonalfølelsen og identiteten til d norske folket gjennom språket.
  • Ivar Aasen

    Ivar Aasen
    • norsk språkforsker og dikter
    • lagde et nytt skriftspråk, nynorsk
    • reiste rundt i Norge for å finne dialektmateriale for å skape en felles skriftspråklig form for norsk basert på dialektene
    • arbeidet for å styrke og bevare den norske kulturarven og nasjonale identiteten -viktig skikkelse innenfor norsk språkhistorie
  • Grunnloven

    Grunnloven
    • 17.mai 1814
    • vedtatt fordi Norge ble en selvstendig land fra Danmark
    • egen nasjon, ville ha enda mer et norsk skriftspråk.
    • viktigste loven i Norge, rettigheter og friheter
    • sentral del av det norske rettssystemet og danner grunnlag for demokratiet og rettighetene vi har
    • har blitt endret og oppdatert flere ganger for å tilpasse seg samfunnsutviklingen
    • unionen oppløses med Danmark, men har fortsatt dansk til skriftspråk
  • Kjærlighetstriangel

    • drama mellom tre kjente personer
    • Johan Sebastian Welhaven, Camilla Collett og Henrik Wergeland
    • grunnen var at Camilla var forelsket i Johan og Henrik var den største fienden til Johan, men det som var problemet var at Henrik også var storebroren til Camilla
  • Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr

    Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr
    • de mest kjente folkeeventyrene
    • samlet eventyr på midten av 1830
  • jamstillingsvedtaket

    jamstillingsvedtaket
    Partiet Venstre vant stortingsvalget i 1884, sørget for å likestille de to målformene riksmål og landsmål i 1885. Dette kalles jamstillingsvedtaket og gjelder fortsatt i dag.