-
Norges grunnlov
Stemmeretten blir innført, men er svært begrenset. Det var bare menn med høy inntekt over 25 år som hadde stemmerett -
Period: to
Embetmannsstaten
Startpunktet var Grunnloven av 1814, som ga embetsmennene en sentral rolle, og sluttpunktet ble 1884, da begynnelsen på et parlamentarisk styresett markerte embetsmannsstatens fall. En embetsmann var per definisjon en som var ansatt for å styre den norske staten, enten i den utøvende makt - regjering og statsapparat - eller den dømmende makt - rettsapparatet. -
Bondestortinget
I 1833 får bønder 48% av mandatene på Stortinget. I regjeringen er det bare embetsmenn som sitter, fordi at på denne tiden var det kongen som bestemte hvem som skulle være i regjering. -
Lokalt selvstyre
Vi får lokalt selvstyre som et politisk organ i 1937, der oppgavene handler om skole og fattigstell. Dette skapte mer politisk engasjement, fordi folk fikk en mer nærhet til politikk når de kunne være med å påvirke lokale saker. -
Parlamentarismen
Parlamentarismen – er en politisk styreform som kom til Norge i 1884. At en stat er parlamentarisk, betyr at regjeringen sitter så lenge flertallet i Stortinget tillater. Vi fikk etter dette de første politiske partiene. Johan Sverdrup var en Norsk politiker og statsminister i perioden 1884-1889. Han er kjent som pådriver for det parlamentariske styresettet i Norge. -
Allmenn stemmerett for menn
Før 1898 var det bare velstående menn som fikk stemme som enten hadde en viss formue eller inntekt. -
Unionsoppløsningen
Vi gikk inn i en personalunion med Sverige fra 1814 til 1905. Flere saker og mennesker var fremdrivere av denne unionsoppløsningen. Konsultatsaken og Christian Michelsen. -
Allmenn stemmerett for kvinner
Nesten 100 år etter demokrati og stemmerett ble innført i Norge fikk kvinner endelig stemmerett. Men i mange år var kvinners valgdeltakelse lav, men i de siste årene har faktisk kvinner tatt igjen mennene på valgdeltakelse. -
Fattigkassa får stemmerett
Folk som går på fattigkassa får nå også stemmerett.