-
Period: 200 to 500
Urnordisk
Yngre jernalder, eldre runer. SOV-ordstilling. Hadde temmelig lange ord, mange stavelser. Stainawarijar>Steinar, eller skorenato>skorit. Få vokaler i forhold til moderne norsk. Hadde en R som uttaltes som en blanding mellom r og s. -
Period: 500 to 750
Urnordisk - synkopetiden
År 500-750. Faller sammen med folkevandringstiden. Flere vokaler og stavelser falt bort fra urnordiske ord. «Horna» ble til «horn». Omlyd. Hadde trykklette endinger med vokaler. Brytning. Bortfall av W foran ord (wool=ull) og bortfall av j i ord (krjopa=krype). Friere ordstilling -
Period: 750 to 1350
Norrønt (del 1)
År 750-1350. Like forskjellig fra urnordisk som moderne norsk. Norrønt er egentlig gammelnorsk og gammelislandsk. Ble snakket både i Norge og Island. Både vikingtid (frem til ca. år 1060) og tidlig middelalder. Ikke et homogent språk, mange endringer i perioden. Først runer, så latinsk alfabet. Kort urnordisk /e/ blir brutt opp til /jo/ eller /ja/ foran /u/ eller /a/. Eks: "hertõ" ble til "hjarta". -
Period: 750 to 1350
Norrønt (del 2)
Veldig fri ordstilling. Mer bøying enn i moderne norsk, f.eks. kasus. Setninger kunne være uten subjekt, fordi verbet fortalte hvem subjektet var. Aksent over vokalen viser at vokalen er lang. Informasjonen er veldig tettpakket pga. grammatikken, som at "baldriða" blir til "på den tapre kriger". Avansert verbbøying. I tidlig norrøn tid utvikla den bestemte artikkelen seg fra demonstrativet «inn» eller «hinn» til etterhengt artikkel. «Hundr inn» til «hunden». Fremvekst av tonemer. -
Period: 1350 to 1537
Mellomnorsk (del 1)
Seinmiddelalderen: mellom svartedauden og reformasjonen (1350–1525). Pga. svartedauden fikk vi færre skriftkyndige, og fikk løsere skriftnorm. Varierende ordvalg, skrivemåte og bøying. I løpet av denne perioden oppsto mange dialektforskjeller; tjukk L, jamvekt, skarre-r, palatalisering Enorm innflytelse fra hanseatene (nedertysk); mange nye låneord. Ca. 30-40% av det norske vokabularet er fra nedertysk. Vår moderne, norske "U" oppstår slik vi uttaler den i dag. Kjedeforskyving av bakre vokaler -
Period: 1350 to 1537
Mellomnorsk (del 2)
De norrøne bokstavene þ, ð og ǫ blir etter hvert borte fordi de tilsvarende lydene forsvinner (faller sammen med andre lyder, /t/ og /d/). Eks: "blóðigt" blir til "blodig".