-
Period: 200 to 700
Urnordisk tid
Urnordisk språk var fellesspråk i Norden. Et språk med mange stavelser. Finnes på de eldste runeinnskriftene. -
Period: 700 to 1350
Norrøn tid
Norrønt språk i Norge og på Island. Ble et fullt utviklet skriftspråk med en rik litteratur. -
1349
Svartedauden
En stor sykdomspest som kom til Norge i 1349. Over halvparten (50%) av befolkningen i landet døde, og det påvirket språket. De som styrte landet flyttet til Danmark, og Norrønt var ikke lenger selvsagt skriftspråk. -
Period: 1350 to 1550
Mellomnorsk tid
Talemålet omdannet seg fra norrønt til det som ble de norsk dialektene. Mange nye ord inn i norsk, særlig fra tysk. -
Period: 1550 to
Dansketid
Folk snakker dialekt, men dansk er skriftspråket. En del nordmenn, særlig i byene, snakker dansk, men med norsk uttale. -
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg fra Bergen var Nordens største forfatter på 1700-tallet. Han skrev på dansk. -
Period: to
1800-tallet: Riksmål og landsmål
Norge blir på nytt en egen stat i 1814, men med et dansk skriftspråk. Henrik Wergeland mente at vi burde ha vårt eget skriftspråk. Johan Sebastian Welhaven ville beholde det danske skriftspråket for å beholde kontakten med Danmark. Norske skriftspråk ble til på to forskjellige måter:
1. Ved å fornorske det danske skriftspråket - Riksmål - dagens bokmål (Knud Knudsen).
2. Ved å lage et nytt skriftspråk som bygde på dialektene landsmål - dagens nynorsk (Ivar Aasen). -
Norge får egen grunnlov
-
Landsmålet blir sidestilt med riksmålet
Landsmålet (dagens nynorsk) blir sidestilt med riksmålet (dangens bokmål). Dette var en viktig seier for Ivar Aasen. To viktige diktere, Aasmnud Olavsson Vinje og Arne Garborg skrev på landsmål. -
Period: to
Bokmål og nynorsk - Fra 1900-tallet til i dag
På 1900-tallet så mange for seg at nynorsk og bokmål kunne smelte sammen til ett skriftspråk som kunne hete samnorsk. Det var også dette Knud Knudsen hadde sett for seg. Det var flere reformer på 1900-tallet, men likevel ble ikke nynorsk og bokmål til ett felles skriftspråk. Man ønsket å holde fast på særtrekkene ved de to målformene. I dag er holdningen til myndighetene at det er fint med to skriftspråk i Norge.
