-
Period: 200 to 700
Urnordisk
Det eldste språket vi kjenner fra Norge, Danmark og Sverige er innskrift med runer, altså urnordisk. Urnordisk var en nordisk variant av indoeuropeisk og typisk for urnordisk er at de var skrevet med runer. I tillegg var runeinnskriftene ofte korte, gjerne et enkelt ord, og vanskelige og tyde. -
Period: 700 to 1350
Norrønt
På 700 og 800-tallet blir de lange urnordiske ordene forenklet og norrønt kom til. På Island, Færøyene, Grønland og i alle skandinaviske land blir norrønt hovedspråket. De bokstavene vi bruker i dag ble tatt i bruk og i tillegg regnes det med at de pratet omtrent slik de skrev. -
1350
Mellomnorsk
Mellomnorsk er overgangen fra norrønt til moderne norsk. I denne perioden ble skriftspråket gradvis byttet ut med dansk skriftspråk. Det var fordi at under svartedauden døde mange av de som kunne skrive, og det hadde konsekvenser for opplæringen og språklig tradisjoner. Senere i 1350 kom Norge i en union med Danmark som skulle få konsekvenser for Norges språk lengre fram i tid. -
1400
Mellomnorsk
Dansk blir kirkespråket og bibelen er på dansk. I tillegg var norsk skriftspråk stort sett avlyst av dansk. -
1525
Dansk som skriftsspråk
Danskene avlyste norsk som skriftspråk og i flere byer ble uttalen og ordforrådet påvirket i stor grad av dansk. Samtidig så var språket også påvirket av de ulike dialektene. -
1550
Bokmål/Riksmål
Et nytt blandingsspråk av dansk med innflytelse av norsk talemål vokser frem i Norge. Dette er utgangspunktet for bokmål. -
Period: to
Knud Knudsen
Knud Knudsen, også kalt "bokmålets far", er kjent for sitt arbeid mot fornorskningen av dansk-norsken. Men selv om han kjempet for at danskspråket i Norge skulle bli byttet ut med norsk så var han aldri i livet når bokmål eller riksmål eksisterte -
Period: to
Ivar Aasen
Ivar Aasen reiste rundt i Norge og lyttet til de forskjellige dialektene. Ut fra dialektene han hadde hørt lagde han landsmål i 1840. Han mente nemlig at skriftspråket han laget skulle være lett og gjenkjennelig. Aasen valgte mellom ulike ord og former fra de ulike dialektene. I 1850 ga han også ut "Ordbog over det norske Folkesprog". -
Nynorsk/landsmål
I 1840 reiste Ivar Aasen rundt i Norge å hørte på de forskjellige dialektene. Og ut fra de ulike dialektene lagde han Landsmål. -
Riksmål laget av Knud Knudsen
Knud Knudsen ønsket et språk som lå nærmere talemålet. Han tok derfor utgangspunkt i måten middelklassen i byene snakket på og lagde riksmål. Når språket ble lagd gikk han inn for at ordene skulle skrives så likt uttalen som mulig. Senere i 1862 fikk synet til Knudsen fulgt opp i en rettskrivingsreform. -
Jamstillingsvedtaket
I 1885 sørget stortinget for likestille riksmål og bokmål. For etter at Venstre vant stortingsvalget i 1884 sørget de for å fa dette til. De og mange andre mente at det var unødvendig med dansk som skriftspråk i og med at de fleste ikke pratete den fornorskete dansken. Så i 1885 ble stortinget enig om at de riksmål og landsmål skulle være de to offisielle skriftspråkene i Norge -
Landsmål blir likestilt
Landsmål likestilles med dansk-norsken. -
Landsmål/nynorsk
Landsmål blir tatt i bruk som et undervisningsspråk i en del av skoler. -
to nye målformer
De to offisielle nye målformene i Norge er Bokmål/riksmål og Nynorsk/landsmål. Riksmål bygges hovedsakelig opp på norsk-dansken, mens landsmål er hovedsakelig landsmålet som Ivar Aasen lage i 1853
