-
Period: to
Motkulturene
Motkulturene var en økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene. Et ungdomslag som samlet folk til folkedans og andre aktiviteter basert på norske tradisjoner, i motsetning til embetsmenns mer kontinentale levemåte. Målbevegelsen arbeidet for et norsk skriftspråk, mens embetsmennene skrev på dansk.
Motkulturene skapte sosiale fellesskap og ga vanlig mennesker organisasjonserfaring. -
Period: to
Aviser
Aviser ble mer og mer populært og forskjellige aviser begynte å trykke flere og flere saker. Det ble etablert nye avisredaktører og trykkefriheten som kom i Grunnloven ble godt brukt. Selv om trykkefriheten fantes var det likevel regler om at man ikke kunne trykke noe som ville være ærekrenkelse mot andre. Sammen bidra det disse mediene til folkeopplysning, nasjonsbygging og en større politisk bevisstgjøring. -
Eidsvollsmennene signerer Grunnloven
Grunnloven av 1814 ga stemmerett til embetsmenn, byborgere og bønder. Da nordmenn i 1815 for første gang skulle velge Storting, hadde bare 6,5 prosent av folket stemmerett. Alle var menn. -
Bøndene i flertall på Stortinget
Bondestortinget er en betegnelse brukt om Stortinget i 1833, da det for første gang var flere bonderepresentanter enn embetsmenn. Det var i alt 45 bonderepresentanter mot 35 embetsmenn, mens det på det foregående Stortinget i 1830 kun møtte 21 bonderepresentanter mot 43 embetsmenn -
Kommunalt selvstyre
dette et ledd i den norske uavhengighetsprosessen. Overføring av makt til lokalsamfunnene var en måte å bryte dominansen fra elitene i hovedstaden og utenlandsk innflytelse. -
Thranebevegelsen
Sosialisten og arbeiderlederen Marcus Thrane var i 1849 den første som fremmet kravet om stemmerett for alle norske menn. Thranebevegelsen ble nedkjempet, men blir i norsk historie stående som en tidlig forløper for klassekampen i det moderne industrisamfunnet. -
1884 og parlamentarismens gjennombrudd
I 1884 ble kampen kronet med seier da parlamentarismen fikk sitt gjennombrudd i Norge. I denne prosessen ble de første politiske partiene dannet: Venstre som leder av alliansen borgerskap–bønder, og Høyre som embetsmennenes parti. -
Venstre stiftes
Venstre er Norges eldste politiske parti. Partiet sto bak innføringen av parlamentarismen, og var i sin tid den fremste eksponenten for motkrefter som målrørsla, bondeopposisjonen og den tidlige arbeiderbevegelsen. -
Allmenn stemmerett for menn
Da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn som på valgdagen hadde fylt 25 år. Menn som gikk på fattigkassen, hadde fremdeles ikke lov til å stemme. Grunnlovsendringen førte til at 19 prosent av befolkningen hadde stemmerett ved valget i 1900. -
Unionoppløsning
Unionsoppløsningen omtaler epoken ved oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge, som oftest regnet fra november 1904 til 26. oktober 1905. Unionen ble først oppløst ensidig av Norge den 7. juni 1905 og deretter formelt av begge parter den 26. oktober samme år. -
Utvidelse av stemmerett/allmenn stemmerett
I Norge fikk vi allmenn stemmerett for kvinner og menn i 1913. De første hemmelige valgene, der folk kunne stemme anonymt, var i 1885. Før dette er det vanskelig å karakterisere valgene som demokratiske, ut fra vår forståelse av demokrati i dag.
