Demokratiet i Norge

Norge var et bondesamfunn

1814

De fleste bodde på gårder, og der produserte de det de selv trengte. De var uavhengige av verden rundt, og de brydde seg ikke så mye om politikk.

Norge får egen Grunnlov

May 17, 1814

Grunnloven blir undertegnet og dette var starten på demokratiet i Norge. Kun menn over 25 år og som eide noe hadde stemmerett.

En ny oppfinnelse

1837

I 1837 blir telegrafen oppfunnet av Samuel Morse. Telgarfen var et redskap som kunne brukes til å sende beskjeder.

Ny skolelov

1860

I 1860 kom det en ny skolelov, som sa att visst det var mer en 30 elever i et distrikt, måtte det bygges skolehus. Elevene skulle lære å skrive, regning, geografi, historie og naturfag.

Unionsoppløsning

1905

Norge ønsker ikke å lenger være i union med Sverige. Det blir arrangert en folkeavstemmning hvor folket kunne velge om Norge skulle være union med Sverige, eller om Norge skulle bli et selvstendig land.

Underskriftskampanje

1905

Kvinnene ville få stemmerett I Norge. Etter folkeavsteminigen i 1905 om unionoppløsningen, syntes de at det var ekstremt urettferdig. Kvinnene ville bli hørt, og det gjorde de gjennom en underskriftskampanje.

Kvinner i Norge fikk stemmerett

1913

I 1913 hadde kvinner i Norge fått stemmerett. Likevel var det nesten bare menn på Stortinget og i regjeringen.

Alle får stemmerett

1919

De fattige fikk også lov til å stemme. Nå fikk alle over 25 år med norsk statsborgerskap stemme.

Første kvinnelige statsminister

1981

I 1981 fikk Norge den første kvinnelige statsministeren, Gro Harlem Bruntland.