-
Period: 200 BCE to 700 BCE
urnordisk 200-700
Et par hundre år etter år null ble skriftspråket runer tatt i bruk her i nord. De unordiske ordene var lange og vanskelig å forstå/lese. -
Period: 700 to 1350
norrønt 700-1350
Det ble brukt i Island og Norge. De lange urnordiske ordenen ble forkortet og det språket som langsomt ble til, er norrønt -
1350
svartedauden
Svartedauden tok over. Det skapte en stor skille i språkhistorien fordi halvparten av befolkningen døde og de fleste skriveskyndige døde. De som styrte landet flyttet til Danmark. Det fantes fortsatt folk i Norge etter svartedauden og det skjedde endringer. -
Period: 1350 to 1550
Mellomnorsk Tid 1350-ca. 1550
Tyskerne satte fra seg spor i det norske språket og det tyske språket påvirket det gamle norrøne språket. Det tyske Hansaforbundet hadde kontroll med handelen i Norge fra 1300 tallet. Tyskerne slo seg til i Bergen og veldig mange tyske ord kom inn i norsk talemålet i denne perioden. -
Period: 1550 to
Dansketiden 1550-1800
Danmark tok fullstendig over Norge. Det ble dansk skriftsspråk men talemålet hadde norsk dialekt. Ludvig Holberg var en viktig forfatter og var fra Bergen men skrev på dansk. -
Period: to
Landsmål og Riksmål 1800-tallet
Ivar Aasen oppfant et nytt skriftsspråk som han bygde på dialektene rundt om i Norge. Dette ble kalt for landsmålet som senere ble kalt for nynorsk. dette ble likestilt med riksmålet som er bokmål. Knud Knudsen arbeidet med å fornorske dansken til det som ble kalt riksmål. -
Grunnloven 1814
Norge ble endelig selvstendig og fikk en egen grunnlov. fra 1830 årene begynte enkelte å tenke på eget norskt språk siden Norge var en egen stat. Et av de som tenkte slik var Henrik Wergeland. Han ville fornorske det danske skriftspråket. Han hadde en hovedmotstander og en av de var Johan Sebastian Welhaven, han ville beholde det danske skriftspråket og holde kontakten med Danmark. -
Period: to
Bokmål og Nynorsk 1900- idag
Knud Knudsen ville smelte sammen nynorsk og bokmål til ett skriftspråk som skulle hete samnorsk. I 1917 kom en rettskrivingsform som man kunne bruke i både norsk og bokmål. Bokmål fikk egne regler og nynorsk fikk andre på hvordan de skulle bli skrevet. Nynorsk og bokmål ble aldri et skriftspråk fordi folk ønsket å holde seg til særtrekkene til sitt skriftspråk.
