-
Period: 200 to 1350
Det eldste språket i Norge
Det var Første gang når skrift kom i gang i Nord. Skriften hetter Runer det er rette streker som er skåret in i steiner.
Runealfabeten kalles Futhark etter de først seks runene i rekka. De var til sammen 24 tegn i runealfabeten. -
Period: 200 to 700
runer
det første kjente skriftspråket i Norden. kalles ofte urnordisk. veldig annerledes enn det språket vi snakker i dag, blant annet med alfabetet. det var veldig mange stavelser i orden. ble ofte risset inn på steiner eller tavler. -
Period: 400 to 700
En enorm endring
Det er da når den lange urnordiske språket ble forkortet. en eksempel på det er HarijawaldaR forkortet til Haraldr -
Period: 500 to 700
store forandringer
-
Period: 650 to 1350
hele epoken
kilder; snl.no
fabel 8
elevknalen.no -
Period: 700 to 1350
Norrønt Språk
Språket i Norge og på Island. Den eldste språket som varte ca. 600 år -
Period: 700 to 1350
Når ble språket mest brukt
I Norge ble norrønt språk brukt i vikingtiden og Mellomaldrene. -
Period: 700 to 1350
Norrønt
i denne nye versjonen av skriftspråket ble mange ord forkortet. Norrønt likner en del på det språket vi bruker i dag, men det har også mange forskjeller. norrønt er nesten identisk Islandsk, siden Nordmennene tok meg seg skriften dit. -
Period: 900 to 1000
latin
da Norge ble kristent spredte latinske ord se til Norge og norrønt forandret seg litt -
1349
Svartedauden
en sykdom som gjøre at mange mennesker døde. det gjorde at mange andre folk fra andre land eksempel danske flyttet inn til Norge og da påvirket det på språket de hadde -
Period: 1350 to 1550
Mellomnorsk tid
Talemåten omdannet seg fra norrønt til det som ble de norske dialektene. mange nye ord inn i norsk, særlig fra tysk -
Period: 1350 to 1550
mellomnorsk
dette språket ble skrevet og snakket i seinmellomaldrene her i Norge. -
Period: 1550 to
Dansketid
Folk snakket dialekter, danske er skriftspråket. en del nordmen særlig i byen, snakket dansk, men med norsk utale -
norge fikk sin egen grunnlov
-
Eget skriftspråk
Folk begynner å tenke på å laget skriftspråk -
Henrik Wergeland vi for norske dansk
-
Ivar Aasen vil lage et nytt skriftspråk
Ivar Aasen vil et skriftspråk basert på dialekter rundt omkring i landet -
Ivar Aasenes gir ut boka prøver af Landsmaalet i Norge
Ivae Aasen hadde i flere år jobbet med å samle de norske dialektene til et skriftspråk. han kalte språket landsmål (eller landsmaal som de sa før) og mente at dette burde bli det offisielle norske språket -
Knud Knudsen publiserer ideen om riksmålet
I 1862 publiserer Knud Knudsen en enkel grammatikk for riksmålet. dette blir landsmålet i dansk, men forandrer litt på noe av grammatikken. for eksempel blir konsonantene mindre bløte. kage blir for eksempel til kake. -
Landsmål og riksmål blir mer likestilt
Aasen opplever at de norske skriftspråket blir mer likestilt -
Samnorsken ble et tema
Etter stortinget i 1917 vedtok 1917-reformen, begynte folk å mene at samnorsk var en god i de. man skulle slå sammen bokmål og nynorsk (eller riksmål og landsmål, da) til ett felles språk: samnorsk. -
Riksmål og Landsmål bytter navn til bokmål og nynorsk
-
1938-reformen
I 1938 var det mange som ønsket å slå sammen bokmål og nynorsk til et felles språk. de bestemte seg for å i stedet gjøre bokmål mer likt nynorsken og omvendt. dette er den største endringen på disse skriftspråkene siden de ble lagd. de største også hovedmålet og sidemålet på skolen. hvis man hadde bokmål på skolen, måtte man likevel lære nynorsk. akkurat som i dag!