-
Period: to
Motkulturene
Det vokste frem religiøse og kulturelle bevegelser som viste økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene. De holdt seg unna alkohol, og alle kunne få lov til å tilbe Gud, uten å måtte ha tillatelse fra en sogneprest. Dette skapte sosiale fellesskap og ga vanlige mennesker organisasjonserfaring. -
Period: to
Embetsmannsstaten og vern av grunnloven
Embetsmannsstaten ble brukt som et begrep om det politiske i Norge. En embetsmann var utnevnt av kongen til en høyere stilling. Embetsmennene hadde universitetsutdanning. Stortinget som var dominert av embetsmenn avslo endringsforslagene av grunnloven som kongen kom med, og vernet grunnloven. Å verne grunnloven var viktig for at det ike skulle bli tettere sammenslutning mellom Norge og Sverige. -
Period: to
Aviser
Når grunnloven ble skrevet ble det tillatt med trykkefrihet, noe som gjorde det enklere å opprette aviser. Aviser og tidsskrifter kunne også søke kongen om å få nedsatt porto, men hvis kongen ikke likte innholdet kunne de risikere å få avslag på søknaden. Det ble etablert 72 nye aviser frem til 1850. -
Bøndene i flertall på stortinget
Det var første gangen det var flere bønder enn embetsmenn på stortinget. Bøndene stemte på bønder når det var stortingsvalg, siden så lenge det var flere embetsmenn enn bønder ville ikke bøndene kunne bedre sine vilkår. -
Kommunalt selvstyre
Det som var viktig for bøndene på Stortinget var å redusere statens utgifter så skattenivået kunne holdes så lavt som mulig. I 1837 vedtok Stortinget formannskapslovene. Dette betydde at alle kommuner skulle ha folkevalgt formannskap og en skulle velges til ordfører. -
Period: to
Thranebevegelsen
Læreren Marcus Thrane stiftet en arbeiderforening. Denne arbeiderforeningen ble Norges første massebevegelse, med nærmere 300 lokalforeninger. På det meste var det nærmere 30 000 personer som deltok. Thrane og en del andre sentrale personer ble arrestert, tiltalt og dømt. -
Parlamentarismens gjennombrudd
I 1884 ble statsrådene fradømt sine embeter. Lederen for stortingsflertallet ba om å danne regjering sommeren 1884. Dette regnes som fremveksten av et parlamentarisk system. Parlamentarismen ble ikke innført fullt ut av dommen i 1884, men la grunnlaget for en utvikling mot et parlamentarisk system. -
Period: to
Dannelse av partier
Noen av de tidligste partiene i Norge var Venstre, Høyre og Arbeiderpartiet. Partiene tok opp innbyggernes rettigheter, som at arbeiderpartiet sto for 8 timers arbeidsdag, og venstre stor for utvidet stemmerett. Kvinner fikk stemmerett først i 1913. -
Unionsoppløsningen
I 1905 vedtok stortinget at det skulle opprettes et konsulatvesen. Kongen svarte med å legge ned veto, og regjeringen gikk av i protest. Kongen måtte finne en ny norsk regjering som var enig med han, men det ble skjebnesvanger. Kongen var ikke i stand til å gi landet en Regjering, som førte til at en enstemmig regjering at kongen hadde opphørt å være norsk konge. Dette førte til at unionen mellom Norge og Sverige ble oppløst. -
Allmenn stemmerett
I 1913 fikk alle menn og kvinner over 18 år stemmerett. Det var nå allmenn stemmerett etter at det kun hadde vært en liten andel menn som hadde hatt stemmerett.
