Demokratisering av Norge 1814-1913

Avisens nye samfunnsrolle

1760

De første norske avisene i Norge ble etablert i 1760-årene og ble sensurert. Trykkefrihet ble innført i 1814 med Grunnloven. Det var noen begrensinger: forbud mot ærekrenkelse, mot å vise ringeakt for religionen og mot å publisere usømmelig innhold.
Disse nye mediene førte til folkeopplysning, nasjonsbygging og større politisk bevisstgjøring.
1814-1850: etablert 72 nye aviser i Norge.
1920: 250 totalt aviser.

Motkulturene

1800

På 1800-tallet vokste det fram kulturelle og religiøse bevegelser som viste opposisjon mot embetsmennene.
Lekmannsbevegelsen var et sentralt eksempel, de sto i opposisjon til embetsmannskulturen ved at den lot vanlige mennesker forkynne Guds ord. Dette var fram til 1842 forbudt.
Lekmannsbevegelsen sto for en personlig religiøsitet og var mest populær på Sør- og Vestlandet. Den tok avstand fra ball og andre festligheter som inneholdt alkoholservering.

Embetsmannsstaten

Period: 1814 to 1884

Embetsmennende hadde en stor rolle i styringen av Norge i denne perioden. Embetsmannen ble utnevnt av kongen til en høyere stilling. I den første tiden etter 1814 var ca alle viktige stillinger i samfunnet besatt av embetsmenn: statsråder, amtmenn, dommere, prester og offiserer. Embetsmennene hadde utdannet seg ved universiteter i Danmark. Embetsmennene utgjorde ca. 1% av befolkningen.

Vern av Grunnloven

1818

Karl Johan ble konge over Sverige og Norge. Han foreslo flere endringer av Grunnloven som ville styrke hans makt på vegne av Stortinget. Kongen hadde utsettende veto; kongen kunne nedlegge veto to ganger. Karl Johan krevde i tillegg retten til å oppløse Stortinget og skrive ut nyvalg. Stortinget avslo alle endringsforslagene. Videre var det vanskelig å få fjernet jødeparagrafen. Derfor var vern av Grunnloven viktig.

Flertall av bønder på Stortinget

1833

På denne tiden var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. En forkjemper for dette var John Neergard. Han var selv bonde og hadde vært stortingsrepresentant.

Kommunalt selvstyre

1837

Bøndene ønsket større politisk selvstyre og lyktes i 1837 da Stortinget vedtok formannskapslovene. Fra formannskapet skulle én person velges til ordfører. Lokalstyrevalgene var direkte slik at folk kunne stemme på den personen de ønsket inn i lokalstyret. På tross av lav deltakelse av lokalvalgene, var innføringen av det kommunale selvstyret en viktig demokratiserende funksjon. Dette kunne utvikle seg til rikspolitikken.

Thranebevegelsen

1848

På dette årstallet stiftet Marcus Thrane en arbeiderforening i Drammen. Dette året var et urolig år med revolusjonærende oppstander i hele Europa. Arbeiderforeningene til Thrane ble Norges første politiske massebevegelse med nærmere 300 lokalforeninger, stort sett på Østlandet, Sørlandet og Trøndelag. De var omkring 30 000 medlemmer: håndverkere, arbeidere, småbrukere og husmenn. I 1851 ble Thrane arrestert og satt fire år i fengsel.

Parlamentarismens gjennombrudd

1884

Grunnloven sa ikke noe om kongens vetorett ved endringer av Grunnloven, kun utsettende vetorett i vanlige vetosaker. To sider: motstanderne - kongen har ikke noe vetorett fordi Grunnloven ble skapt av folket. Regjeringen - kongen har veto pga. maktfordelingsprinsippet i Grunnloven. Stortingsflertallet reiset rikserettstiltale mot regjeringen. Dommen falt mot Regjeringen i februar. Statsrådene som hadde rådet kongen om å legge veto, ble fradømt embetene sine og gikk av som statsråder.

Dannelse av Venstre og Høyre

1884

Partiene kalte seg Venstre og Høyre. Venstre var imot kongen og regjeringen - Høyre støttet kongen og Regjeringen. Venstre ble splittet i to Moderate Venstre (de lekmannskristne) og Rene Venstre (de liberale/radikale).

Arbeiderpartiet blir dannet

1887

Arbeiderpartiet ble stiftet i Arendal av en gruppe arbeiderforeningen. Første representanter på Stortinget var i 1903. Etter 1905 ble valgsystemet i Norge endret fra indirekte valg til direkte valg i enmannskretser.

Utvidelse av stemmeretten

1898

I Grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett måtte ha fylt 25 år innen valget ble holdt, måtte ha opphold i landet og ha bodd i Norge i minst 5 år. De måtte enten være eller ha vært embetsmann, selveiende bonde eller ha eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn 5 år.
Allmenn stemmerett ble innført for menn i 1898. For kvinner i 1913.

Uninonsoppløsning

Jun 7, 1905

Årsaker:
Med lokalt selvstyre i 1830-årene, parlamentarisme i 1884 og økende folkeinnflytelse gjennom utvidelse av stemmeretten ble avstanden mellom det norske folk og unionskongen større.
Nasjonalisme: I1840-årene vokste det fram en folkelig og nasjonal bevegelse som definerte norsk kultur og identitet.
Opphevelsen av mellomriksloven i 1895.
Norske utenrikspolitikk rettet mot USA og Storbritannia. Svensk utenrikspolitikk rettet mot bla. Tyskland.
Utløsende årsak var 7. juni-vedtaket.