Norge etter 1945

Frigjøring

1945

Etter fem år med okkupasjon overga tyskerne seg og trakk seg ut av landet 8. mai 1945 uten motstand.

Stortingsvalg 1945

1945

Oktober 1945 fikk AP flertall ved valget og Einar Gerhardsen ble statsministeren. Selv om AP vant valget, var alle partiene, fra NKP til Høyre enige om program, Fellesprogrammet, som skulle bekjempe arbeidsledighet og jevne ut levekårene.
AP satt med makten i 20 år.

Arbeiderpartiets gullalder

Period: 1945 to 1965

Fra 1945 til 1961 vant AP rent flertall ved valgene, men ved valget i 1961 fikk AP like mange representanter som de borgerlige. I 1963 kom John Lyngs regjeringa ( Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre) til makten, men måtte gå av pga. mistillit grunnet ulykken i Kings Bay på Svalbard. De ble så ble etterfulgt av Einar Gerhardsens fjerde regjering. 1965 fikk Høyre, KrF, SP og Venstre flertall, og Per Borten dannet den første borgelige flertallregjeringa etter 1945.

Barnetrygd

1946

Alle forsørgere med barn under 15 år fikk månedlig fast pengestøtte.

Nasjonalbudsjett

1947

I 1947 ble det første nasjonalbudsjettet utarbeidet. Dette gav en oversikt over landets tilgang på råvarer, arbeidskraft, markedsforhold og produksjonsmuligheter.

Marshalhjelp

1947

Norge tok i 1947 imot Marshallhjelpen fra USA etter å først ha ønsket å takke nei, da Gerhardsen-regjeringa mente at Norge ikke trengte den økonomiske bistanden, i tillegg ti at det gikk mot Norges nøytralitetspolitikk.

NATO

1949

Etter et Stortingsvedtak i 1949 ble Norge medlem i NATO. Det hadde vært splittede meninger om medlemskapet, der de borgerlige partiene var positive til militæralliansen. Motstanderne ønskte et nøytralt Norge, men etter at statsminister Gerhardsen sa ja, brøt motstanden opp.
Det hadde også på denne tida vært tanker om en nordisk allianse, men Sverige var lite samarbeidsvillige.

Syketrygd

1950

Obligatorisk syketrygd for alle. I tillegg opphørte behovsprøvingen for alderstrygd.

Samekomiteen

1956

Assimileringen av samene i Norge startet allerede på 1700-tallet med misjon, men endret karakter opp gjennom åra, der unger ble tatt fra foreldrene sine, og det var forbudt for dem å prate samisk. Etter krigen ble denne harde fornorskingspolitikken oppgitt, og Samekomiteen ble i 56 opprettet, og tok til orde for å verne samisk språk, kultur og næringsvirsomhet.

De gylne 60-åra

Period: 1960 to 1973

I denne perioden vokste den norske industrien kraftig, og Norge ble på slutten av 60-åra Europas største eksportør av aluminium, i tillegg til å bli den verdens største innen legering.
Flere og flere kvinner gikk ut i arbeid, da de tok mer utdanning, lønnforskjeller mellom kjønna gikk ned, og arbeidsoppgaver i hjemmet sank ved innføring av bla. vaskemaskin og støvsuger.
I 1960 fikk alle tillatelse til å kjøpe privatbil, og fjernsynet kom også på denne tiden.

Arbeidsinnvandring

Period: 1960 to 1975

i 1960-år var det mangel på arbeidskraft i Norge, og i starten var de fleste arbeidsinnvandrerne fra Amerika og Vest-Europa, men fra midten av 70-tallet kom det flere og flere Sørøst-Europa, Asia og Afrika. I 1975 vedtok Stortinget strenger innvandringsregler for å hindre en strøm av ufaglærte arbeidere fra fattige land, men tallet på innvandrere steg likevel i årene som fulgte.

Rondane nasjonalpark

1962

I 1962 vedtok Stortinget å gjøre Rondane til landets første nasjonalpark, og flere områder ble etterhvert fredet etter dette.

Folketrygdloven

1966

Folketrygdloven ble vedtatt av Borten-regjeringa i 1966. Folketrygden gir økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, alder, uførhet, dødsfall og tap av forsørger

Oljeeventyret

1969

Fra 1966 ble det startet leting etter olje i Nordsjøen, og lille julaften tre år senere ble oljefeltet Ekofisk, et av de 10 største oljefeltene i verden, funnet. Amerikanerne ønsket enerett på leting og boring i området, men etter forhandlinger ble Norge sikret kontrollen.

Kvinneopprør

1970

Flere og flere kvinner tok høyere utdanning, og i 1970 ble noen av de første nyfeministiske gruppene opprettet med utgangspunkt i den amerikanske bevegelsen "Woman`s lib". Likestilling mellom kjønn var ikke lenger hovedfokus, men var kvinnene opptatt av at man måtte få et positivt selvbilde, og at det måtte bli slutt på den såkalte "mansjåvenismen".

Folkeavstemning EF

1972

I 1970 ble det startet regjeringsforhandlinger om medlemskap i EF, noe som førte til stor uenighet og splittelse i Borten-regjeringen (1965-1971). AP dannet etter dette nye regjering, og det ble holdt folkeavstemning i 1972, hvor 53,5% stemte nei.

Konkubinatparagrafen

1972

Stortinget vedtok å fjerne straffelovens bestemmelser om homofilt samboerskap.

Den grønne bølgen og miljøvern

1972

Flere og flere av den vestlige befolkningen skjønte etterhvert at den økonomiske veksten ikke bare var god. Hvalbestanden var i ferd med å bli utrydda, silda forsvant og makrellfiske gikk kraftig tilbake. Utslipp fra industri, jordbruk og kloakk trua liv i innsjøer og elver forurensning i byene gjorde lufta helsefarlig.
I 1972 ble Norge det første landet i verden som opprettet et miljøverndepartement.

AKP

1973

På denne tiden var det flere ungdommer som tok interesse i internasjonale spørsmål, og det ble en økende sympati for u-land. Dette skjedde mye pga. Vietnamkrigen, og de unge så på vesten som syndebukken når det gjaldt nød og undertrykkelse. Flere så på Maos Kina som et ideal, og AKP (m-l), et marxist-lininistisk kommunistparti, ble stiftet i 1973.

Odelsloven

1974

Jenter og gutter fik lik rett til å overta gårdsbruk.

Likestillingsloven

1975

Loven forbød forskjellsbehandling på grunn av kjønn.

Selvbestemt abort

1978

i 1978 vedtok Stortinget loven om selvbestemt abort. Dette gav kvinner rett til å ta abort fram til utgangen av 12. svangerskapsuke.

Første kvinnelige statsminister

Feb 4, 1981

Tallet på kvinner i politikken økte etter press fra de nye kvinnebevegelsen, og i 1981 ble Gro Harlem Brundtland Norges første kvinnelige statsminister

Willoch-perioden

Oct 14, 1981

Etter valget 1981 dannet Høyre. med Kåre Willoch som statsminister, regjering alene. Regjeringen innførte skattelettelser, avviklet flere offentlige reguleringer og gav markedskreftene friere spillerom.

Antirasistisk Senter

1984

På 80-tallet var det kommet mye innvandrer til Norge som arbeidere eller flyktninger, men den norske befolkningen så ikke med blide øyne på den voksende multikulturen, og mange innvandrere ble utsatt for åpen diskriminering. I 1983 gikk derfor noen innvandrere og nordmenn sammen om å opprette Antirasistisk Senter for å sette i gang opplysningsvirksomhet og holdningsskapende arbeid.

Sametinget

1989

I 1987 kom sameloven, en lov som sa at det folkevalgte organet Sametinget skulle opprettes og ha rådgivende myndighet, og sametinget ble åpnet to år etter kong Olav i Karasjok, og Ole Henrik Magga ble valgt til den første presidenten.

Statens pensjonsfond

Jun 22, 1990

Statens pensjonsfond, også kalt Oljefondet, er et norsk statlig fond opprettet i 1990. Hvert år tilføres fondet inntekter som tilsvarer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, samt avkastningen av fondets formue. Fra fondet blir det trukket et beløp som går med til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Den 2. mai 2017 passerte fondets størrelse 8000 milliarder (8 billioner) kroner.

Barentssamrbeidet

1993

I 1993 ble Barentssamarbeidet opprettet, en samarbeid mellom Russland, Finland, Sverige og Norge, der det overordnede målet er å sikre fred og stabilitet i Nordområdene.

Oslo-avtalen

1993

i 1990-åra ville Norge markere seg i verdenssamfunnet ved nødhjelp, bærekraftig utvikling og fredsbevarende handlinger. Et eksempel er Oslo avtalen, der siktemålet var å finne en løsning på Israel/Palestina-konflikten gjennom en senere fredsavtale.

Partnerskapsloven

Apr 30, 1993

Partnerskasloven var en lov som ga to personer av samme kjønn rett til å registrere partnerskap.

Reform 94

1994

En reform i det norske skolesystemet som ble satt i verk fra skoleåret 1994/1995. Reformen bestemte at alle ungdommer som hadde fullført grunnskole våren 1994 eller senere, hadde rett til videregående opplæring i tre år.

Utøya

Jul 22, 2011

1. juli 2011 opplevde Norge var to sekvensielle terrorangrep som fredag den 22. juli 2011 ble gjennomført av høyreekstremisten Anders Behring Breivik mot statsforvaltningen, tilfeldige sivile i Oslo samt en sommerleir arrangert av AUF på Utøya i Buskerud. Til sammen mistet 77 mennesker livet i angrepene. Breivik ville innlede et korstog mot Islam, og ble dømt til 21 års forvaring.