Barns vilkår i Norge på 1900-tallet- skolen

By Dag-Frode

  • Disiplin i skolen

    For 100 år siden var lærerne mye strengere enn de er nå. Man mente at barna lærte mer hvis de var redde for læreren. Skammekroken eller sitte igjen etter skolenslutt ble brukt ofte( også seinere på 1900-tallet. Læreren på starten av 1900-tallet kunne også slå eller lugge. Mange eldre forteller at ørefik med bok eller bar hånd var så vanlig at det ikke var noe å bry seg om. Det verste var å bli slått over fingeren med linjalen, pekestokken. Det verste var å få ris på blanke messingen.
  • Period: to

    Skolehistorie

  • Første friidrettstevne for skolebarn

    Første friidrettstevne for skolebarn

  • Unionoppløsningen

    7 Juni bestemte det norske stortinget at Norge skulle gå ut av unionen med Sverige og bli et selvstendig land

  • Skolehuset

    Rundt år 1900 ble det bygd mange nye skoler i Norge. Det ble slutt på omgangsskolen, der lærere flyttet fra gård til gård og underviste noen uker hvert sted. Hver bygd fikk sin egen skole, og i byene ble det reist mange nye, store mursteinsskoler med spesialrom og inngjerdet skolegård. Den største var Grunerløkka skole i Oslo, den hadde omtrent 2000 elever i 1906.

  • Første skøyteløp for skolebarn

  • Lærerlønn

    • På landet tjente lærerer 1139 kr i året. Lærerinner tjente 935 kr i året.
    • I byen tjente lærere 5200 kr og lærerinner tjente 2050 kr

  • Skoletannlegen

    Alle barn fikk rett til gratis tannlege på skolen

  • Hovedmål

    Elevene kunne velge mellom riksmål eller landsmål som hovedmål.

  • Skolelegen

    Skolene fikk egen skoleleger og helsesøtere

  • BCG-vaksinen

    Etter hvert fikk alle skolebarn en sprøyte som beskyttet mot turberkulose

  • Oslofrokosten

    I Oslo og mange steder fikk alle barn gratis sunn frokost på skolen

  • Normalplanen

    Normalplanene for byfolkeskolen og landsfolkeskolen i 1939 bygger på arbeidsskolens metodiske prinsipper. Et av målene var å utvikle det demokratiske mennesket.

  • 2. Verdenskrig kom til Norge

    Når krigen kom til Norge 9. april 1940, ble det brå stopp for en del av skolene. Skolene ble holdt stengte en stund av frykt for blant annet bombing. Mange av skolene kunne heller ikke fortsett fordi de lærerne som ikke holdt med Tyskerne ble sparket. I årene mellom 1940-45 var det bare to-tre av de i alt 104 kommunene som hadde vanlig skole gang. Dette var starten på 5 år med dårlig undervisning, lite skoleutstyr og trange lokaler. Det varierte hvor mange som kom på skolen.

  • 2. Verdenskrig over i Norge

  • Undervisning i samme fag

    For hundre år siden var det forskjell på jentefag og guttefag. Jentene hadde mindre matematikk enn guttene, og noen steder var det bare guttene som hadde gym. Jentene hadde husstell og håndarbeid og guttene hadde sløyd. I 1959 ble det bestem at jenter og gutter skulle ha undervisning i de samme fagene.

  • Samisk

    I 1969 ble skolemyndighetene pålagt å imøtekomme samiske foreldres ønske om å benytte samisk som opplæringsspråk for barna

  • Grunnskoleloven

    Grunnskoleloven ga i 1969 barn rett til ni års skolegang fra de var fylte 7 år

  • Mønsterplan-74

    I 1974 kom Mønsterplanen (M74) som regulerte utdanningen på samme måte som Normalplanen hadde gjort i 1939. M74 hadde som Normalplanen av 1939 et fokus på individualiserende arbeidsmåter med differensiering innenfor klassene. I tillegg la den opp til et svært fritt valg av lærestoff, hvor det var opp til hver enkelt lærer hva som skulle brukes i undervisningen.. Engelsk ble gjort obligatorisk for alle, og forming ble et nytt fag som innebar sløyd, tegning og håndarbeid.

  • Mønsterplan 87

    M87 representerte en sterk vektlegging av verdier og holdningsdannelse. M87 framhevet for første gang at skolen skulle fremme både kristne og humanistiske verdier. Et aktivt samspill mellom skolen, hjemmene og lokale institusjoner og organisasjoner ble framholdt som en viktig forutsetning for å gi barn og unge et godt fundament for å tilegne seg et bredt spekter av kulturelle ferdigheter.

  • Reform 94

    Den nye reformen bestemte at alle ungdommer som hadde fullført grunnskolen våren 1994 eller senere, hadde rett til en videregående opplæring i 3 år

  • Reform 97

    Skolestart for seksåringer, tiårig skolegang og et nytt læreplanverk var sentrale momenter i denne reformen. I det nye læreplanverket ble det vektlagt at foreldrene hadde hovedansvaret for oppdragelsen, og at skolen skulle bistå foreldrene i barnas utvikling