-
grunloven
-
avisens trykk frihet
før vi fikk grunloven i 1814 var den norske avisen ofentlig sensurert. men i 1814 kom det en ny lov som ga avisene trykkfrihet. fra 1814 til 1850 kom det 72 nye aviser til norge -
Period: to
embedsmannsstaten
nesten alle de viktige jobbene i norge hadde embeds men. de dominerte på stortinget, de var statsråder, amtmenn, dommere, prester og offiserer i høye stilinger. -
karl johan
i 1818 ble karl johan konge av sverige og norge. han ville endre på mye i grunnloven til norge, blant annet å gi kongen abselutt veto. -
bønder på stortinget
bøndene var flere enn embedsmennene på stortinget -
kommunalt styre
alle kommuner og byer skulle ha et komunestyret. her stemmte man på personer og ikke folk. dette var en av hoved sakene til bønene -
lekmannsbevegelsen
frem til 1842 var det forbudt at vanlige menesker forkynne guds ord -
parlamentisme
regjerningen står ansvarlig for nasjonsamlingen. mindre makt til kongen, og mer til folket. i 1884 inførte ikke riksforsamlingen perlamentisme fult ut, men ga grunlag for å utvikle den. det nye var at statsrådene måtte forholde seg til stortingrt, og de fikk møterett og plikt. -
utvidet stemmerett
frem til 1898 hadde bare menn over 25 år stemmerett, de måtte også enten ha embete, eide gård eller grunn i en by eller eide matrikuelert(skattbar) jord. almen stemmeret for men over 25 år ble inført i 1898 -
stemmeret for kvinner
fra mitten av 1880- årnende begynte arbeidet for at kvinner også skulle få stemmeret. i begynelsen arbeidet de for at kvinner skulle få forståelse av hvor viktig det var med stemmeret. det kom ikke gjennom før 1913
