-
Period: to
Motkulturene
På 1800-tallet vokste det fram kulturelle og religiøse bevegelser som visste en økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene.Den eksamsfrie folkehøgskolebeveglesen var en motpol til emmbetsmennens universitetutdanning. I forlengelsen av folkehøgskolebevegsen oppstp frilynte ugdomslag som samlet folk til folkedans og andre aktiviteter basert på norske tradisjoner, i motsettning til embersmennens ,er kontinentale levemåte. Målbevegelsen arbeidet for et eget norsk skriftspråk. -
Period: to
Embetsmannstaten
Embetsmannstaten
Den norske historieken Jens Arup Seip (1905-brukte begrepet embetsmannstaten om den politiske Norge i Perioden fra 1814 til 1884. Han ville understreke embetsmennens dominerende rolle i styret av landet. En embetsmann var utnevnt av kongen til en høyere statlig stilling. Han kunne også bare avskjediges av Kongen. -
Period: to
Vern av grunnloven
I 1818 ble Karl Johan Konge over Sverige og Norge. I årene som fulgte, foreslo han flere endringer av Grunnloven som ville stryke kongens makt på bekostning av Stortinget. Karl Johan ønsket at Stortinget skulle samles sjeldnere, bare hvert femte år.Videre mente han at kongen burde ha absolutt veto over lover Stortinget vedtok. Ifølge Grunnloven hadde kongen utsettende veto. Det innebar at kongen to ganger kunne nedlegge veto, det vil si nekte å unferskrive vedtaket. Uten konges underskrift. -
Period: to
bødene på stortinget
1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Mens bøndene tidligere til en viss grad hadde tatt sluttet opp om embetsmennens styre, var det flere bønder der som nå mente at de måtte få flere av sine egne representanter inn i nansjonnalforsamingen. John Neegard var blant de fremste agiatorene for flere bønder på stortinger. Neergaard var selv bonde og hadde også vært storingrepresentat. I 1830 ga han ut boka Oddelsmanns Tanker om Norges nærværende Forsamling