demokratiseringsprosessen i Norge

Motkulturene

1800

på 1800 tallet vokste det frem kulturelle og religiøse bevegelser som viste en økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene. den eksamensfrie folkehøgskolebevegelsen var en motpol til embetsmennenes universitetsutdanning. målbevegelsen arbeidet for et eget norsk skriftspråk. lekmanns-bevegelsen sto i opposisjon til embetsmannkulturen ved at den lot vanlige mennesker forkynne guds ord. mot-bevegelsene skapte sosiale fellesskap og ga vanlige mennesker organisasjonserfaring.

Aviser

1814

grunnloven innførte trykkefrihet, med noen begrensninger som innebar blant annet forbud mot ærekrenkelse. dette gjorde at avisene til en viss grad kunne kritisere samfunnet, dette likte ikke karl johan, hvis han ikke fikk de dømt etter loven, hadde han et annet våpen: aviser og blader kunne søke kongen om å få nedsatt porto, hvis han ikke likte innholdet kunne han avslå søknadene.i 1837 vedtok de at dette skulle reguleres gjennom lov vedtatt av folkevalgte. avisene førte til folkeopplysning ++

grunnloven

1814

Norge får sin egen grunnlov, menn over 25 og med eiendom eller penger hadde stemmerett

Embetsmannstaten

Period: 1814 to 1884

den norske historikeren Jens Arup Seip brukte dette begrepet om Norge denne perioden. han ville understreke embetsmennenes dominerende rolle i styret av landet, en embetsmann var utnevnt av kongen til en høyere statlig stilling

bøndene i flertall på stortinget

1833

for første gang var det flertall av bønder på stortinget. tidligere hadde bøndene til en viss grad sluttet opp om embetsmennenes styre, men nå mente mange at de måtte få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamlingen. john neergaard var blant de fremste agitatorene for flere bønder på stortinget, han gav ut en bok der budskapet var at bønder måtte stemme på bønder ved stortingsvalgene. slik at bøndene kunne få bedre kår

Formannskapsloven blir innført

1837

etter en hard politisk kamp fikk Norge nye regler om formannskap i byene og på landet

kumunalt selvstyre

1837

et mål bøndene hadde var at utgiftene til staten skulle være lave slik at skattenivået holdt seg lavt, de ønsket også lokalt selvstyre. de lyktes i 1837 da stortinget vedtok formannskapslovene. alle landkommuner skulle ha et folkevalgt formannskap og et representantskap. en person fra formannskapet skulle velges til ordfører. mens stortingsvalgene var indirekte, ble valgene til lokalstyre fra første stund direkte

thranebevegelsen

1849

den tidligere avisredaktøren Marcus Thrane var den første som fremmet kravet om stemmerett for alle norske menn, han stiftet kristiania arbeiderforening, arbeiderforeningen ble norges første politiske massebevegelse med nærmere 300 lokalforeninger, på sitt største var ca 30000 personer medlem. bevegelsen besto for det meste av håndverkere, arbeidere, husmenn og småbrukere bevegelsen ble nedkjempet, da myndighetene fryktet at bevegelsen skulle bevege seg i revolusjonær retning.

statsrådssak og vetostrid

1874

Møterett for statsrådene be vedtatt flere ganger, men kong oskar 2 la ned veto etter råd fra regjeringen, dette reiste spørsmål om hvilken rett kongen egt hadde til å avvise grunnlovsendringer, det sto ikke noe om det i grunnloven, bare at han hadde vetorett i vanlige saker. han kunne nedlegge veto to ganger, og den tredje var den å regne som gjeldende lov. det ble mye konflikter om kongen i det hele tatt skulle ha rett til veto. stortinget fikk vedtatt statsråd møterett, men de nektet og møte

venstre stiftet

1884

Venstre er Norges eldste parti og de står for innføringen av parlamentarismen.

statssrådsak og vetostrid del 2

1884

stortingsflertallet valgte å reise riksrettstiltale mot regjeringen. under reiksretten fryktet mange at kongen og regjeringen ikke ville respektere utfallet, man s for seg et statskupp de regjeringen ble sittende. kongen og statsministeren skal ha drøftet et kupp, men ikke funnet støtte til det. i februar 1884 falt dommen mot regjeringen. statsrådene som hadde rådet kongen til veto ble fradømt embetene sine, resten fikk bøter. alle måtte fratre som statsråder.

parlamentarisme

1884

etter statsrådene hadde gått av, innså kongen at det ville være umulig å sette sammen en regjering som hadde stotingsflertallet imot seg. han ba lederen for stortingsflertallet, johan sverdrup om å danne regjering. det regnes som gjennombruddet for parlamentarisk system i Norge

Høyre dannes

1884

dannet i forbindelse med vetostriden. det var en reaksjon på de endringene som kom etter parlamentarismen ble innført.

arbeiderpartiet stiftet

1887

kampen for allmenn stemmerett var et viktig tema

unionsoppløsningen

1905

christian michelsen ble statsminister og slo igjennom ved å få stortinget til å vedta en lov om eget konsulatvesen. da kongen nektet sanksjon, gikk regjeringen av og Christian formulerte den kjente 7-juni-beslutningen som sa at siden kongen ikke kunne danne ny regjering, kunne han ikke fungere som konge, og unionen ble oppløst, Sverige skulle ha skylden. i folkravtemningen 13. november, kunne folket velge om prins carl av danmark skulle bli konge, ville de ha monarki eller republikk.

allmenn stemmerett

1910

i 1907 fikk kvinner begrenset stemmerett og i 1910 fikk vi allmenn stemmerett ved kommunevalg, og i 1913 ble det allmenn stemmerett ved stortingsvalg