Norge fra 1814 - 1905

By Emily_f_r

  • Danmark-Norge styrt fra København

    Danmark-Norge styrt fra København under eneveldig konge, fra 1660 til 1814.

  • Napoleonskrigene

    Napoleons kriger foregikk fra 1803. I 1814 skrives det under på Kieltraktaten i januar, da må danmark gi fra seg Norge til Sverige, men Norge får ha sin egen Konge.
  • Period: to

    Fra embetsmannsstat til parlamentarisme

    I 1814 var det embetsmenn (staten, kirken og militæret), som var eliten og dominerte i Norge. De var konservative, støttet av kongen som utnevnte regjeringen.
  • Period: to

    Unionsoppløsningen

    I 1905 vedtok Stortinget eget konsulatvesen, men ikke etter den svenske avtalen om at Norge for alltid skulle ha en egen utenriksminister. Dette nekter kongen å sanksjonere. 7. juni vedtok Strortinget at unionen er oppløst fordi "kongen ikke lenger fungerer som norsk konge". Svenskene krevde en folkeavstemning for unionsoppløsningen, 99,9% for. Ønsket å trekke Norge nærmere UK. 12.-13. nov for eller imot Carl av Danmark som norsk konge (79% for) - dronning Maud.

  • Stormannsmøte

    Kristian Fredrik ignorerte avtalen om at Danmark avstod Norge til Sverige og kalte inn til Stormannsmøte på Eidsvoll for å bli konge av Norge. Her ble de ikke enige, men Kristian Fredrik blir Konge frem til riksforsamlingen.

  • Grunnloven

    Etter Stormannmøte i februar bestemmer Kristian Fredrik at de skal kalle inn til riksforsamling på Eidsvoll for å stemme frem hvem som skal være konge i Norge og skrive Grunnloven. 17.mai skrives grunnloven under på.

  • Krig med Sverige/Mossekonvensjonen

    I Juli invaderer Karl Johan (Jean Bernadotte) Norge, fordi Kristian Fredrik nekter å gi ifra seg Norge til Sverige. Her taper Norge krigen, eller de overgir seg ved at Kristian Fredrik skal vende tilbake til Danmark igjen. Og det ble enighet om at de skulle gjøre noen små endringer på grunnloven. Det kalles for Mossekonvensjonen.

  • Novembergrunnloven

    4.november 1814 ble den nye grunnloven vedtatt og Karl 13. ble valgt til nord konge, men bare fire år senere døde han og Karl Johan ble konge av Norge. Vi var et konstitusjonelt monarki, det vil si at monarken (kongen) er underlagt av grunnloven.

  • Formannskapslovene

    Det ga bøndene mulighet til å styre lokalpolitikken.

  • Det store Hamskiftet

    Fra 1850 startet effektiviseringen av jordbruket. Det ble tatt i bruk nye maskiner og samling av jordteiger (områder) til større stykker. Det går fra å selvberging til salgsjordbruk. Det blir overskudd av folk på bygda, så de flytter ut mot byene, urbanisering og industriutbygging. Dette fører til et nytt klassesamfunn, arbeiderne.

  • Arbeiderbevegelsen

    Marcus Thrane står for en del av arbeiderbevegelsen som startet på 1800-tallet. Han sto for billigere korn, bedre folkeskole og allmenn stemmerett, 1848-51. Thrane ble sett på som en fiende av staten og ble satt i fengsel, når han kom ut av fengsel dro han til Usa.

  • Lov om årlige storting

    At Stortinget møtes noen måneder hvert år, for å bli enige om nye måter å styre på.

  • Statsrådenes møteplikt

    Statsrådsaken; statsrådenes møteplikt i Stortinget ble vedtatt i 1872. Statsrådene er regjeringens medlemmer. Nå sitter Stortinget med hovedmakten "All makt i denne sal".

  • Regjeringen blir dømt

    I 1884 blir regjeringen dømt, og kongen ber lederen av Stortingsflertallet danne regjering da ingen andre kunne, dette er en del av innføringen av Parlamentarismen. Nasjonalromantikken satt fokus på nasjonsbygging i Norge. Venstre var det nasjonalistiske partiet, alliert med motkulturer mot embetsmannseliten og unionen.

  • Kvinnebevegelsen

    NKF, Norsk Kvinnesaksforening fra 1884 ledet av Gina Krog. I 1882 får kvinner rett til utdannelse, i 1888 blir gifte kvinner myndige, og i 1909 får kvinner rett til skilsmisse.

  • Allmenn stemmerett for menn

    i 1898 får alle menn over 25 stemmerett i Norge.

  • Unionsoppløsning

    kongen fungerer ikke lenger som norsk konge. Karlstad forhandlingene i september, der svenske aksepterer bruddet mot at grensefestningene ble lagt ned.
    1. august: for eller imot unionsoppløsningen, 99,9% for.
    Alt som skjedde fra 1814-1905 førte til at Norge ble en mer selvstendig stat som ønsket å ha mer kontroll over salg, samarbeid og økonomi. I 1905 hadde Norge vokst fra et jordbrukssamfunn til industri og jordbrukssamfunn.

  • Konsesjonslovene

    Kalles også for hjemfallsretten. Det går ut på at staten gir tillatelse til at kapitalistene kan bruke Norges naturressurser. Men de må love å tilby billigere strøm til lokalområdene og arbeidsplassene. Det skal tenkes på fremtidens generasjon, at de skal ha de samme mulighetene. En start på bærekraftig utvikling.

  • Stemmerett for kvinner

    1907: Inntektsbegrenset stemmerett for kvinner.
    1913: Stemme rett for alle kvinner (over 25).

  • 1. Verdenskrig

    1914-18:
    Under 1. verdenskrig blir Norge kalt de nøytral-allierte for vi var ikke fysisk med i krigen, men pga. at Storbritannia presset oss til å ikke handle med Tyskland, ble likevel dratt inn. Dette så Tyskland på som en trussel og torpederte norske handelsflåter. Konsekvenser av krigen for Norge:
    Varemangel førte til prisøkning. Klassemotsetninger mellom arbeidere og bønder. Rasjonering.

  • Uføre- og arbeidsledighetstrygd

    Den norske velferdsstae vokser frem etter 2. verdenskrig, og i 1938 kom første uføre- og arbeidsledighetstrygd. Det ble gradvis nye trygdeordninger, men fortsatt var det grupper som ble dårlig behandlet.

  • 9. april 1940: 2. verdenskrig

    9.april 1940 kommer et tysk krigsskip (Blücher), dette senker Norge og kongen og regjeringen begynner å flykte oppover mot Hamar og Elverum.

  • Splittelse i Arbeiderpartiet

    i 1961 sa AP at Norge kunne lage atomvåpen hvis det ble fare for krig igjen. Det skapte motstand hos en AP-medlemmer, de sammen dannet Sosialitisk folkeparti, som idag er SV. Nå var det slutt på APs flertall.

  • Norge finner Oljen!

    Lille julaften 1969 er det et amerikansk selskap som finner i olje i Nordsjøen.

  • Konsesjoner Statoil (privat)

    Statoil blir privat, men fortsatt eier staten en del av det pga. aksjer.

  • AKP (Marxist-leninist)

    Fra 1967 var det politisk motstand mot Vietnamkrigen. Noen ble kommunister, et nytt kommunistisk parti ble grunnlagt i 1973, AKP - de var enda mer radikale enn NKP. Forskjellen var at de ikke støttet Sovjetunionen, men hellet mot Kina og Kambodsja.

  • Samtetinget

    I 1989 får samene et eget ting, etter Alta.-konflikten i 1979 som handlet om uenighet rundt utbygging av vannkraftverk og demninger ved Kautokeino.

  • Oljefondet

    I 1990 blir Oljefondet grunnlagt. Det skal hjelpe å sikre en ansvarlig og langsiktig forvaltning av inntektene fra Norges olje- og gassressurser, slik at formuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Fondets formelle navn er Statens pensjonsfond utland.

  • OL på Lillehammer

    Det var andre gang et vinter OL ble arrangert i Norge.

  • EØS- avtalen

    Etter to negative folkeavstemninger om Norge skal være med i EU, opprettes EØS-avtalen som går ut på at Norge skal ha de samme rettighetene som andre EØS land.

  • NATO-bombing av Jugoslavia

    Norsk deltakelse i NATO-bombingen av Jugoslavia.

  • Arbeiderparti regjering

    SV var i regjering for første gang. AP med Jens Stoltenberg, han satt i to perioder.

  • Høyre regjering

    Erna Solberg blir statsminister i to perioder (2013-2021). Frp med i regjering for første gang.

  • Covid-19

    Covid-19 kommer i mars 2021.

  • Arbeiderparti regjering

    I 2021 blir Jonas Gahr Støre statsminister etter Høyre-bølgen