Demokratisering av Norge 1814-1913

Embetsmannsstaten og vern av Grunnloven

May 17, 1814

Perioden mellom 1814 og 1884 i norsk historie kalles ofte «embetsmanns­staten». Startpunktet var Grunnloven av 1814, som ga embetsmennene en sentral rolle, og sluttpunktet ble 1884, da begynnelsen på et parlamentarisk styresett markerte embetsmannsstatens fall.

Karl Johan blir konge

Sep 2, 1818

Karl Johan var konge i Sverige og Norge fra 1818 til sin død i 1844.
Både som kronprins og konge (fra 1818) var Karl Johan den virkelige lederen av svensk politikk. Det var særlig utenrikspolitikk han interesserte seg for, og der hadde han også spesielle forutsetninger, våken, klartenkt og med en imponerende oversikt over den internasjonale situasjon. Et godt forhold til Russland stod alltid for ham som en nødvendig garanti for Sverige og Norge

Motkulturene

1820

grupper i Norge som stod mot embetsmennene, bykulturen og dansk språk. De viktigste var folkehøgskoletilhengerne, tilhengerne av frie ungdomslag, avholdsfolk, lekmannskristne og forkjempere for Ivar Aasens landsmål.

Bøndene i flertall på Stortinget

Sep 2, 1833

i 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på stortinget. Mens bøndene tidligere til en viss grad hadde sluttetopp om embetsmennenes styre, var det flere bønder som nå mente at de måtte få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamlingen

Formannskapsloven

1837

Den 14. januar 1837 ble lov om formannskaper sanksjonert. De demokratiske prinsipper fra Grunnloven ble gjort gjeldende også i lokalt styre og stell. Veien lå åpen for utviklingen av den norske kommuneforvaltningen og det lokale selvstyret.

Thranebevegelsen

1848

Thranebevegelsen var politiske reformforeninger stiftet etter initiativ fra Marcus Thrane for å bedre arbeidsforholdene for norske arbeidere og husmenn. Foreningene utgjorde til sammen det som blir kalt Thranebevegelsen eller thranittene. Den første foreningen ble stiftet i desember 1848, deretter ble det etablert foreninger over hele Norge.

Avisenes nye fremtidsrolle

1850

Fra 1814 til 1850 ble det etablert 72 nye aviser i Norge. Avisene kunne ha en samfunnskritisk profil. dette ble til titler som statsborgeren, Patrouillen, Den Bergenske Kontrollør og Den frimodige.

Parlamentarismens gjennombrudd

1884

Parlamentarismen ble innført i 1884. Parlamentarisme er at en regjering må ha støtte fra et flertall på Stortinget. Årsaker til dette gjennombruddet er: statsrådene ble fradømt embetene sine eller fikk bøter. Alle måtte fratre som statsråder

Dannelse av partier

1898

Allerede på midten av 1800-tallet ble det snakket om politiske partier i Norge, men dette var kun grupper som samlet seg om visse interesser. Innad i de ulike samfunnsklassene – bønder, borgere og embetsmenn – hadde de mange felles ønsker og behov.
Det var embetsmannsklassen som regjerte landet sammen med kongen, og regjeringen var i stor grad uavhengig av Stortinget. På denne tiden var det flest bønder i Norge, og bondeopposisjonen begynte å samle seg.

Unionsoppløsning

1905

Unionsoppløsningen i 1905 markerer slutten på unionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814. Oppløsningen av unionen ble vedtatt av Stortinget 7. juni 1905. I Sverige regnes 26. oktober som dagen for unionsoppløsningen. Det var da kong Oscar 2 frasa seg den norske kronen.