Norge etter 2. verdenskrig

  • Slutten av 2. verdenskrig

    Slutten av 2. verdenskrig
    Dagen er 8. mai og tyske tropper har forlatt Norge. Arbeiderpartiet kom til makten og bidro til rask gjenreising av Norge ved blant annet sterkt statlig styring. Med arbeiderpartiet i ledelsen, vokste Norge raskt etter krigen.
  • Norge ble medlem av NATO

    Norge ble medlem av NATO
    Da Norge ble angrepet av tyskland, var det norske forsvaret svakt og dårlig utstyrt. som en konsekvens ble Norge med i forsvarsalliansen NATO. Et medlemskap i NATO var en forsikring på beskyttelse hvis det ble noen framtidige kriger eller konflikter. Ikke alle var enige og det ble demonstrasjoner.
  • Velferdsstat og Velferdsordninger

    Velferdsstat og Velferdsordninger
    I løpet av 1950-tallet hadde Norge sin industri vokst veldig mye. mange tjente godt med penger. Dette dannet grunnlaget til utviklingen av velferdsstaten. Forskjellige velferdsordninger ble dannet slik at folket skulle få nytte av dem. Ett eksempel på dette er folketrygden som ble dannet for å sikre all stønad ve arbeidsledighet, sykdom, alderdom, yrkesskade, uførhet og svangerskap. Med en slik ordning kunne folk fortsatt tjene penger selv om de var f.eks syke. Velferdsordningene formet staten.
  • Folk flyttet fra bygdene og inn til byene

    Folk flyttet fra bygdene og inn til byene
    Etter 1950 flyttet mange fra bygdene og inn til byene. Folk som tidligere jobbet med jordbruk tok seg arbeid i fabrikker og butikker. Grunner til dette er mer lønn og at mange på bygda begynte å få maskiner som gjorde mye av arbeidet folk tidligere hadde gjort.
  • Olje i nordsjøen

    Olje i nordsjøen
    året 1969 fant Norge olje i nordsjøen. Dette funnet skulle vise seg til å bli Norge sitt største innkomstmiddel. I dag produserer vi store mengder olje og selger det til mange land
  • Velferdsstaten på 70-tallet og pensjon

    Velferdsstaten på 70-tallet og pensjon
    I løpet av 1970-tallet begynte velferdsstaten å utvikle seg på mange områder. pensjonsalderen ble satt ned til 67 år og det gikk fra å jobbe 45 timer i uka ned til 40 timer i uka.
  • Folkeavstemning om medlemskap i EF

    Folkeavstemning om medlemskap i EF
    i 1972 ble det utført en folkeavstemning om Norge skulle slutte seg til EF. Mange trodde det ble vanskelig for nasjonen og ikke være medlem, mens mange trodde motsatt. Etter en nærme valgkamp 25. september 1972, ble det stemt nei til at Norge skulle bli medlem.
  • Kjønnsrollene i samfunnet

    Kjønnsrollene i samfunnet
    Årene før krigen var kvinner sett på som husmødre som kun skulle være hjemme og stelle og jobbe i huset. Etterhvert som velferdsstaten utviklet seg begynte kvinner å ta seg i arbeid og mange tok utdanning. Mange kvinner var kritisk til lønn og i 1979 ble likestillingsloven utviklet.
  • Høyrebølgen

    Høyrebølgen
    På 1980-tallet kom det politiske partiet høyre inn i politikken. Nordmenn hadde en god levestandard på grunn av mye hjelp fra staten. Dette var det høyre kom inn med, de mente at staten blandet seg for mye inn i folks privatliv Dette skulle skape en motpart mot Arbeiderpartiet
  • Velferdsstaten under press

    Det norske velferdssamfunnet endret seg, slik at det ble nye utfordringer for velferdsstaten. Familier fikk færre barn, noe som resulterte i mindre arbeidskraft. Som en konsekvens måtte folk betale mer i skatt for å opprettholde gode velferdsordninger. I tillegg økte andelen med gamle folk i samfunnet. Derfor trengtes det større pensjonsordninger. Som et resultat måtte Norge ta penger fra oljefondet. Den norske velferdsstaten ble satt på prøve på 1990-tallet på grunn av dets gode fordeler.
  • Nei til EU

    Nei til EU
    I 1992 ble EU-spørs,ålet igjen den viktigste saken i Norge. Da opprettet EU et indre marked, og mange fryktet at Norge ville miste mye av handelen med land i EU. For å unngå dette signerte Norge under på EØS-avtalen som ga fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital mellom Norge og EU-landene.