-
Grunnloven
I 1814 fik Norge en egen grunnlov som var inspirert av opplysningstiden; som folkesuverenitet- og maktfordelingsprinsippet og menneskerettigheter. Grunnloven var demokratisk med hensyn til stemmeretten, men bare fåtall av befolkningen fikk ta del i styringen av landet etter 1814. etterhvert ble demokratiet utvidet, og mer makt gikk til folket. -
Embetsmannsstaten
Fra år 1814-1884 ble kalt embetsmannsstaten fordi embetsmenn hadde en dominerende rolle i samfunnet. De ble utvalgt av kongen til en høy stilling, alle viktige stillinger var besatt av embetsmenn. de utgjorde også mesteparten av Stortinget. Embetsmenn utgjorde 1% av befolkningen og var godt vant til et by-vaner og ikke bondekulturen her i Norge. -
Motkulturen
Vokste fram kulturelle og religiøse bevegelser som var en opposisjon mot embetsmennene. Frilynte ungdomslag oppstod for å gjøre aktiviteter basert på norske tradisjoner og deres mål var et egent norsk skriftspråk. Motkulturen skape sosiale fellesskap og organisasjonserfaring som fikk betydning for den politiske deltakelsen i samfunnet. flere fra motkulturen ble engasjert i demokratiseringsprosessen utover på 1800-tallet. -
Bøndene i flertallet på Stortinget
i 1833 var første gang det var flere bønder på Stortinget enn embetsmenn. Bøndene hadde lenge latt embetsmennene styre. John Neergaard var den fremste agitatorene for bøndene på Stortinget. Budskapet hans var at bønder skulle stemme på bønder men det hjalp ikke når bøndene var i mindretall. han lagde en bok om dette og mang ble kjent med budskapet hans. -
Kommunalt selvstyre - Formannskapslovene
Stortinget vedtok formannskapsloven i 1837 for at bønder skulle få et lokalt politisk styre. De ville redusere statens utgifter slik at skattenivået kunne holdes på et lavt nivå. Bøndene ønsket et lokalt politisk selvstyre. Alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et representantskap. Stortingsvalgene var indirekte mens lokalvalgene var direkte der de kunne stemme på akkurat den personen de ville ha inn i styret. -
Thranebevegelsen
Thrane ble inspirert av begivenhetene av revolusjonære oppstander i 1848. Han stiftet Kristiania Arbeidsfordeling, Norges første politiske massebevegelse. Medlemsbladet Arbeider-Foreningernes Blad ble Tharnes talerør og hans krav om allmenn stemmerett, bedre skoletilbud. Myndigheten var redde for denne bevegelsen og i 1851 ble Tharne arrestert og dømt ->dabbet ut. I 1865 ble Bondevennen opprettet ->1870 på sitt største ->dabbet ut. Bevegelsene var en forløper for politiske partier i Norge. -
Aviser
De første avisene ble etablert i 1760-årene/offentlig sensur.etter grunnloven i 1814 ble det trykkefrihet med noen begrensninger.Det var lov å være samfunnskritisk,kongen likte ikke at folk kunne kritisere myndigheten og han kunne avslå søknaden om nedsatt porto til de avisene han ikke likte.i 1837 vedtok Stortinget at portoen skule reguleres etter en folkevalgt lov.Fra 1814 til1850 ble det etablert 72 nye aviser i Norge. Dette førte til folkeopplysning, nasjonalbygging,politisk bevisstgjøring. -
Parlamentarisme - Statsråd og vetostrid
Møterett for statsrådene - vedtatt i 1872. I 1868 utgjorde bønder flertallet på stortinger, makten lå i regjeringa/kongen. For at stortinget skulle komme gjennom med endringer måtte kongen skrive under. Kongen hadde vetorett noe som gjør at han har rett til å nekte å skrive under to ganger, men må godta den tredje. I debatten om vetoretten mente folk kongen ikke hadde noe vetorett i det hele tatt. 9.Juni 1880 vedtok statsrådet på nytt møterett. Statsrådene nektet å følge vedtaket. -
Parlamentarisme - et politisk systemskifte
I februar 1884 falt dommen mot regjeringen, Statsrådene som hadde rådet kongen å nedlegge veto, ble fradømt embetene sine og noen fikk bøter+de måtte fratre som statsråder. Lederen for stortingsflertallet var Johan Sverdrup. Han var med, i 1884, på å danne en ny regjering og var med på framveksten av et parlamentarisk system i Norge. Nå fikk Norge mer makt til folket. -
Parlamentarismen
Fram til 1905 hendte det at regjeringen ble sittende selv om nasjonalforsamlingen hadde mistillit til dem. Det var først etter 1905 at parlamentarismen regnes som en innarbeidet del av den norske politiske system. Hvis nasjonalforsamlingen har mistillit til regjeringen måtte den gå av, men dette ble ikke skrevet inn i grunnloven og ble ikke gjennomført før i 2007. Nå hadde statsrådene møteplikt og møterett i Stortinget. Stortinget ble derfor styrket og kongens makt ble svekket. -
Partiene Venstre og Høyre
Under striden om statsrådenes adgang til Stortinget begynte partene å splittes, en venstreside og en høyreside. venstresiden var MOT kongen og regjeringen og høyresiden var MED kongen og regjeringen. I 1884 førte dette til landets første partier; Høyre og Venstre. -
Det nye monarkiet
Norge måtte velge statsform. Meningene var delte. Det ble en folkeavstemning på om prins Carls skulle bli norsk konge. Carl ble konge og tok navnet Haakon og sønnen fikk navnet Olav. den siste kroningsseremonien i Norge fant sted i Nidarosdomen. Folk mente det var for sterkt relatert til eneveldet. Kongen fikk bare symbolske og seremonielle funksjoner. Kong Haakon fikk likevel en viktig oppgave å være en rolle for et samlende nasjonalt symbol under vanskelige tider. -
Unionsoppløsning - konsulatsaken
Utenrikspolitikken gjorde Norge til en underlegen part i unions forholdet mellom Norge og Sverige. Vi hadde felles konsulatvesen, men Norge ville ha sin egen fordi de hadde en større handelsflåte i deler av verden enn Sverige. Oppgaven deres var å ivareta landets interesser i viktige handels og sjøfartsbyer og hjelpe norske og svenske statsborgere. Venstre ble pådriver for norsk selvstendighet mens Høyre gikk inn for en forhandling. Svenskene truet med krig i 1895, forhandlingene gikk seint. -
Unionsoppløsning - konsulatsken II
Svenskene truet med krig i 1895, forhandlingene gikk seint som førte til at forholdet mellom unionspartene ble stadig mer anstrengt. Forsvaret til Norge ble styrket med nye kraftige kanoner og skip. Til slutt gav svenskene etter og Norge fikk sitt egent konsulatvesen. Sverige gav ikke Norge selvstendig konsulatvesen og det endte med at stortinget i Norge vedtok i 1905 et selvstendig norsk konsulatvesen. Kongen godtok ikke dette og ble til slutt avsatt. Norge ville ut av unionen med Sverige. -
Unionsoppløsningen
Sverige ville ikke godta at unionen løses opp av den ene parten og begge tok til ordet for krig. Ville ikke løse problemet ved bruk av vold som førte til en folkeavstemning 13. august. Det var stort overtall av med, enn mot unionsbruddet. I slutten av august møttes represetanter for Norge og Sverige til videre forhandlinger. Til slutt gikk Sverige med på løsrivelsen av Norge på en betingelse, at Norge måtte fjerne den nye festningene langs grensen. Norge godtok kravene 26.oktober.
