Demokratisering av Norge 1814-1913

Embetsmannsstaten og vern av grunnloven

1814

Embetsmannsstaden
Stortinget er dominert av embetsmennene i samfunnet
første del av 1800-tallet hvor denne gruppen har mye makt
Utdanning, dansk og europeisk, By, Vin Vern av Stortinget
30-40% av alle menn i Norge fikk stemmerett i 1814
Grunnlovskonservatisme, embetsmennene ville forsvare grunnloven

Bøndene i flertall på Stortinget

1833

I 1833 fikk «bonde­opposisjonen» flertall i Stortinget ─ 45 bønder mot 20 embetsmenn ─ og kunne, i strid med den ikke parlamentariske rene embetsmannsregjeringen, med et visst hell føre videre en kamp mot embetsmennenes makt

Thranebevegelsen

1848

Thranebevegelsen var politiske reformforeninger stiftet etter initiativ fra Marcus Thrane for å bedre arbeidsforholdene for norske arbeidere og husmenn

Motkulturene

1850

Motkulturene var imot bykulturen, unionen med Sverige og ikke minst embetsmennenes politiske holdninger
Var mer folket enn embetsmennene

Kommunalt selvstyre

1850

Bøndene reiser seg
Flere får politisk trening

Aviser

1860

Aviser ble mer utbredt og populært. De ble brukt mye til politisk formidling

Dannelse av partier/organisasjoner

1880

Allerede på midten av 1800-tallet ble det snakket om politiske partier i Norge. Partiene vokste så sakte men sikkert mer og mer fram.

1884 og parliamentarismens gjennombrudd

1884

I 1884 vant opposisjonen på Stortinget en langvarig maktkamp mot kongen og regjeringen. Denne kampen endret det politiske systemet i Norge.
Resultatet av forfatningsstriden i 1884 var gjennombruddet for parla­mentarismen i Norge. Dermed ble Stortinget, og ikke kongen, det viktigste politiske maktsentrumet i landet.

Utvidelse av stemmerett

1884

Stemmeretten i Norge hadde fra 1814 vært begrenset til embetsmenn, selveiende bønder, leilendinger på matrikulert jord og handelsborgere. I 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte også alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt

Unionsoppløsningen

1905

Det var striden om et eget norsk konsulatvesen som til slutt førte til en oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige. Med gryende nasjonal bevissthet ble konsulatvesenet en norsk kampsak.Stortinget hadde vedtatt opprettelse av et eget konsulatvesen, men Kong Oscar II nektet å sanksjonere - noe som endte med at den norske regjeringen gikk av. Da Kongen ikke maktet å utnevne en ny regjering, var unionen mellom Norge og Sverige i realiteten brutt. 7 juni 1905 vedtok Stortinget å oppløse unionen