-
Universitet i Kristiania ble opprettet (landets høyeste utdanningsinstitusjon).
-
Jøder hadde ikke adgang til Norge
I Grunnloven het det i paragraf 2 at jøder ikke hadde adgang til Norge. -
Norge fikk sin egen grunnlov
-
Karl Johan ble konge over Sverige og Norge.
-
De første nordmennene dro til USA
-
Mellomriksloven
Opprettet en frihandelsavtale, Mellomriksloven, mellom Norge og Sverige. -
Siste justering av grensen mot Russland fant sted.
-
Undervisning på landsbygda
Det ble bestemt at barna på landsbygda skulle ha minst to måneders skolegang i året. -
Jøder kunne søke om å besøke landet
Jøder kunne søke om å få besøke landet. På samme tid oppstod det en debatt om opphevelse av paragraf 2. Henrik Wergeland var en viktig talsmann for jødenes sak her. -
Det var for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget.
-
Formannskapslovene
Stortinget vedtok formannskapslovene. Alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et representantskap (kommunestyre). Fra formannskapet skulle én person velges til ordfører. Alle ordførere i et amt skulle igjen utgjøre et amtsformannskap sammen med amtmannen. -
Undervisning for samer
Det raste en politisk debatt om samene burde få undervisning i skolen på sitt eget språk eller på norsk. Resultatet ble en rekke tiltak for å styrke norskundervisningen, selv om samisk fortsatt kunne benyttes i skolen. -
Navigasjonsakten opphevet
Storbritannia opphevet Navigasjonsakten fra 1651, som hadde forbudt skip å seile til Storbritannia med varer fra andre land enn skipets opphavsland. -
Norges Hypotetbank
Staten opprettet Norges Hypotetbank, som ga bøndene lån til å invistere i maskiner og annet utstyr mot pant i jorda. -
Opphevelsen om Grunnlovens jødeparagraf
-
Russland stengte grensene til Finland
Russland stengte grensene til Finland. Norske samer mistet da muligheten til å ha reinflokkene på vinterbeite i Finland, en rettighet som hadde vært nedfelt i Lappekodisillen fra 1751. -
Kautokeino opprøret
En gruppe samer drepte lensmannen og handelsmannen i Kautokeino og banket opp sognepresten. Norske myndigheter fryktet et større opprør blant samene og reagerte med svært strenge straffer. Flere fikk livsvarig fengsel, mens to ble henrettet ved halshogging. -
Første jernbanen åpnet
Den første jernbanen åpnet. Hovedbanen mellom Kristiania og Eidsvoll. -
Loven om "tatere og fantefolket"
Stortinget vedtok loven om «tatere og fantefolket». Loven omfattet også opprettelsen av et «fantefond», der midlene skulle brukes til bosettingstiltak, kristendomslæring, barnehjem og fosterhjem. -
Forstmester ansatt
Det første norske forstmesterne ansatt. Det var offentlig utnevnte skogforvaltere som skulle føre tilsyn med hogsten og være rådgivere for myndighetene. -
Ny skolelov
En ny skolelov innførte faste skoler på landsbygda. Skoletiden skulle heretter være på minst 12 uker i året. -
Kvinner kunne også arbeide som lærere.
-
Homestead Act vedtatt i USA
Kongressen i USA vedtok Homestead Act, som åpnet for at immigranter kunne få inntil 640 mål jord nærmest gratis. Gjorde at flere nordmenn dro til USA. -
Skoglov
Stortinget vedtok en skoglov som forbød salg av allmenningsskog. -
Stiftelsen Bondevennene opprettet
Gårdbrukeren Søren Jaabæk opprettet stiftelsen Bondevennene. Bondevennene sto i opposisjon til embetsmannsstyret og arbeidet for utvidet stemmerett og offentlig sparepolitikk. Bevegelsen var på mange måter en forløper for politiske partier. -
Stortinget skulle samles hvert år
Stortinget skulle samles hvert år istedenfor hvert tredje år. Årlige samlinger ville gjøre at Stortinget sto sterkere overfor konge og regjering. -
Møterett for statsrådene
Møterett for statsrådene (i realiteten møteplikt) ble vedtatt av Stortinget, men kong Oscar 2. la ned veto etter råd fra regjeringen. -
Møterett for statsrådene på nytt
Stortinget vedtok møterett for statsrådene på nytt, men i en litt annen ordlyd. Kongen la nok engang ned veto. Det gjorde han også i 1877, da Stortinget gjentok vedtaket fra 1874. -
Allmenn verneplikt
Ble allmenn verneplikt for menn uten unntak. Dette var med å styrke den nasjonale identiteten. -
Markant skifte i skipsfarten
Skjedde et markant skifte i skipsfarten. Seilskipene fikk konkurranse fra moderne dampskip. -
Fagforeninger
Begynte å organisere fagforeninger for å kjempe for interessene sine. -
Møterett for statsrådene ble gjeldende lov
Stortinget vedtok på nytt statsrådenes møterett og erklærte den som gjeldende lov fordi den var vedtatt i samme ordlyd av tre ulike storting. -
Gjennombruddet for parlamentarisk system
Kong Oscar 2. ba lederen for stortingsflertallet, Johan Sverdrup, om å danne regjering. Dette regnes som gjennombruddet for framveksten av et parlamentarisk system i Norge. -
Utvikling mot et parlamentarisk system
Riksrettsdommen innførte ikke parlamentarisme fullt ut, men la grunnlaget for en utvikling mot et parlamentarisk system -
Dannelsen av landets to første partier, Venstre og Høyre.
-
Offentlig prostitusjon ble avskaffet.
-
Arbeiderpartiet ble stiftet
Arbeiderpartiet ble stiftet i Arendal av en gruppe arbeiderforeninger. På det nye partiets program sto allmenn stemmerett, åttetimers arbeidsdag og generelt bedre kår for arbeiderne. -
• Gifte kvinner fikk samme råderett over inntekt og eiendom som ugifte kvinner.
-
Sjuåring folkeskole
En sjuårig folkeskole ble opprettet for barn mellom 7 og 14 år. Antall elever i klassene skulle i utgangspunkt ikke være fler enn 35. -
Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon
Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon ble stiftet som en overbygning for fagforeningene. -
Trollfjordslaget
Kom til et større sammenstøt mellom fiskere som holdt fast ved de gamle metodene, og fiskere som hadde tatt i bruk den nye teknologien. -
Ny lov for barnearbeid
En lov som satte en nedre aldersgrense for barnearbeid til 12 år. Personer under 18 år fikk ikke arbeide mer enn 10 timer om dagen. -
Ønske om egen utenriksminister og eget konsulatvesen
Venstre gikk til valg med kravet om både egen utenriksminister og eget konsulatvesen på programmet. -
Svenskene truet med krig
Svenskene truet med krig etter at Stortinget hadde bevilget penger til å opprette et norsk konsulatvesen. -
Mellomriksloven ble opphevet i 1897.
-
Allmenn stemmerett for menn over 25 år.
-
Arbeiderpartiet fikk sine første representanter på Stortinget.
-
Høyre og Moderate vinner valget
Høyre og Moderate Venstre gikk seirende ut av stortingsvalget i Norge. De dannet regjering og fikk oppgaven med å sluttføre forhandlingene med Sverige. -
Lydrikepunktene
Svenskene la fram sitt forslag til nye lover for et svensk-norsk utenriksvesen. Forslaget inneholdt betingelser som at det norske konsulatvesenet skulle være underlagt den svenske utenriksministeren. Disse betingelsene ble kalt lydrikepunktene. -
Det store industrielle gjennombruddet
-
Parlamentarismen er en innarbeidet del av det norske politiske systemet
Først nå regnes parlamentarismen som en innarbeidet del av det norske politiske systemet. Det parlamentariske prinsippet om at regjeringen må gå av ved mistillit fra flertallet i nasjonalforsamlingen, ble likevel ikke skrevet inn i Grunnloven før i 2007. -
Valgsystemene i Norge ble endret
Valgsystemene i Norge ble endret fra indirekte valg til direkte valg i enmannskretser. Enmannskretser vil si at landet ble delt inn i valgkretser med kun ett mandat fra hver krets. -
Opretting av norsk konsulatvesen
Stortinget vedtok at det skulle opprettes et norsk konsulatvesen. Kong Oscar 2. svarte med å nedlegge veto, som igjen førte til at regjeringen gikk av i protest. -
Unionsbrudd med Sverige
-
Kongen hadde opphørt å være norsk konge
Et enstemmig Storting vedtok at kongen hadde opphørt å være norsk konge siden han ikke var i stand til å gi landet en regjering. Dermed var også unionen med Sverige oppløst. -
Folkeavstemning om unionsspørsmålet
Svenskene stilte krav om at det skulle holdes en folkeavstemning i Norge om unionsspørsmålet. 368 208 menn stemte ja til unionsbruddet, kun 184 mot. Kvinnene fikk ikke være med på å stemme, men samlet på egenhånd nesten 280 000 underskrifter for unionsbruddet. -
Kong Oscar 2. frasa seg den norske tronen
Unionen var nå formelt oppløst. -
Kom en ny kongefamile til Norge
Kom en ny kongefamilie som skulle styre Norge, Carl (sønnesønn av kong Christian 9. av Danmark) og Maud (datter av kong Edvard 7. av Storbritannia) og deres sønn Alexander. Carl tok navnet Haakon 7., mens Alexander fikk navnet Olav. -
Bergensbanene sto klar
-
Konvensjons lov
Stortinget vedtok en konvensjons lov. Loven fastslo at alle utlendinger, og alle aksjeselskaper, måtte ha konsesjon av norske myndigheter til å kjøpe opp fosser eller andre naturressurser. -
Fagopposisjonen av 1911
Fagopposisjonen av 1911 var en radikal bevegelse som ønsket å sette arbeidsgiverne under sterkere press gjennom masseaksjoner (boikott, gå-sakte-aksjoner, dårlig utført arbeid eller sabotasje) istedenfor lovlige streiker. Påvirket etter hvert Arbeiderpartiet i en mer radikal retning. -
Kvinner fikk allmenn stemmerett.