-
200
Urnorsk ( 200-700)
-
Period: 200 to Jan 1, 700
Urnorsk
ca . år 200- ca år 700
Urnorsk : Det var da skrift for første gang kom i bruk her i nord. Den skriftformen heter runer og består av rette streker som er skåret inn i stein eller tre. Språket på de eldste runeinnskriftene kalles urnordisk. Det var veldig annerledes enn det språket vi snakker i dag. Først og fremst var det mange stavelser i ordene. Harald het HarijawaldaR på urnordisk, og Steinar het StainawarijaR. Kilde:Aunivers -
700
Norrønt
-
Period: Jan 1, 700 to Jan 1, 1350
Norrønt
Norrønt : år 700- 1350 I hundreårene mellom 400 og 700 ble de lange, urnordiske ordene forkortet. For eksempel ble HarijawaldaR forkortet til Haraldr, nesten slik navnet skrives i dag. Det språket som langsomt ble til, er norrønt, som var vikingenes språk. Selv om vi kan gjenkjenne en del ord, er norrønt temmelig forskjellig fra dagens norsk. . Kilde:Aunivers -
1350
Svartedøden ( 1350-1814)
-
Period: Jan 1, 1350 to
Svartedauden
år 1350–1814
Hvor ble det av det gamle, norrøne språket? Grunnen til at 1350 skaper et skille i språkhistorien, er den store pesten, svartedauden, som rammet landet vårt året før, i 1349. Over halvparten av befolkningen i landet døde, og blant dem svært mange av de lese og skrivekyndige.
Norge ble deretter en del av en union med Danmark og Sverige. Norrønt var ikke lenger selvsagt som landets skriftspråk. Kilde : Aunivers -
Språkdebatten ( riksmål-landsmål) Ivar Aasen
Skriftspråket i Norge var lenge dansk, men på 1830-talet starta en debatt om behovet for et egen norsk skriftspråk som del av den norske nasjonsbyggninga og drømmen om selvstendighet . Aasen formulerte i same tiåret en visjon for hvordan et nytt norsk skriftspråk burde bygges på overleverte hemelige dialekter . Kilde: SNL -
Period: to
Språkdebatten ( riksmål- landsmål) Knut Knudsen
Knudsen hadde i sin tid sett for seg at riksmål og Aasens landsmål som det het fram til 1929 kunne nærme seg hverandre og møtes i ett felles språk. Fra 1900-tallet til i dag. Knudsen hadde i sin tid sett for seg at riksmål og Aasens landsmål som det het fram til 1929 kunne nærme seg hverandre og møtes i ett felles språk. På 1900 tallet så mange for seg at nynorsk og bokmål kunne smelte sammen til ett skriftspråk samnorsk. Kilde Aunivers -
Period: to
Språkdebatten( riksmål- og landsmål) Knut Knudsen
Knud Knudsen hadde i sin tid sett for seg at riksmål og Aasens landsmål, som det het fram til 1929, kunne nærme seg hverandre og møtes i ett felles språk. Fra 1900-tallet til i dag
Knud Knudsen hadde i sin tid sett for seg at riksmål og Aasens landsmål, som det het fram til 1929, kunne nærme seg hverandre og møtes i ett felles språk. or seg at nynorsk og bokmål kunne smelte sammen til ett skriftspråk – samnorsk. Kilde : Aunivers -
Språkdebatten ( riksmål-landsmål) Knut Knudsen
-
Etnolekter og Multietnolekt
En etnolekt er et talespråk som er knyttet til en etnisk gruppe (en gruppe mennesker fra et bestemt folkeslag). Etnolekter utvikler seg når en etnisk gruppe bor på et sted der de må lære seg andrespråk, for eksempel norsk. En etnolekt oppstår når språkbrukerne blander ord fra morsmålet sitt inn i andrespråket.
Med multietnolekt mener vi en språklig variant som låner ord fra mange ulike språk, både arabisk, urdu, pashto, persisk, punjabi, engelsk og spansk. Kilde: SNL -
Etnolekter og Mulitetnolekt
