-
Period: to
Motkulturene
Utover 1800-tallet vokste opposisjonsgrupper og kulturer frem. Disse bevegelsene gikk imot embetsmennene.
Lekmannsbevegelsen, som bestod av predikanter uten presteutdannelse, lot vanlige folk forkynne guds ord. Dette ble en opposisjon til embetsmannskulturen.
Disse motkulturene skapte et nytt sosialt fellesskap, og de ga vanlige mennesker organisasjonserfaring, noe som gjorde de mer interessert i å gå mot embetsmennene. -
Period: to
Embetsmannsstaten
Eembetsmenn hadde en dominerende rolle i styringen av landet. Allerede fra 1814 var alle viktige stillinger i samfunnet besatt av embetsmenn: statsråder, embetsmann, dommere, prester og høyere offiserer. Maktfordelingsprinsippet gjorde at Stortinget hadde lovgivende og bevilgende makt, kongen hadde utøvende makt, og domstolen hadde dømmende makt. Ved valg på Stortinget ønsket bøndene å stemme inn embetsmenn fordi de hadde en utdanning og erfaring som vanlige nordmenn ikke hadde. -
Vern av grunnloven
Etter at Karl Johan ble konge over både Sverige og Norge, kom han med forslag om å endre Grunnloven slik at den ville styrke kongens makt i forhold til Stortinget. Han ønsket blant annet absolutt veto hvor kongen kunne stanse alle stortingsvedtak etter hans ønske.
Embetsmennene som styrte på denne tiden, avslo endringene. Kongen måtte gjøre slik som det sto i grunnloven, at han kun har mulighet til å legge ned veto to ganger. Denne typen vern av Grunnloven blir kalt for grunnlovskonservatisme.
