-
Konventikkelplakaten
Konventikkelplakaten forbød lekfolk å forkynne guds ord i offentligheten. Lekfolk er folk som tilhører en menighet, men som ikke er prester. Denne plakaten tilsa at prester skulle kontroll over mennesker som fikk lov til å forkynne Guds ord. Dette måtte godkjennes med konventikkelverksemda.
Konventikkelplakaten ble opphevet i Norge i 1842. -
Period: to
Lekmannsbevegelsen
Lekmannsbevegelsen var en opposisjon mot Konventikkelplakaten, og forbød lekfolk å forkynne Guds ord. Denne bevegelsen ble startet av Hans Nielsen Hauge etterfulgt av hans tilhengere, haugianerne, som forkynner Guds ord offentlig uten å være presteviet. -
Period: to
Målbevegelsen
Målbevegelsen er et arbeid for å likestille alle dialekter, og normalisere de forskjellige dialektene vi har i Norge. Etter grunnloven i 1814 ble språk sett på som en del av den store nasjonalfølelse. Det var en av grunnene til at Ivar Aasen reiste rundt i Norge for å samle inn dialekter, og dette ble starten på den organiserte målreisinga, også kalt målrørsla. -
Period: to
Embetsmannsstaten
Embetsmannsstaten refererer til embetsmennenes dominans og innvirkning i politikken og i det norske statsliv. Det var Jens Arup Seip som først kom med denne definisjonen i boken hans "Fra embedsmannstat til ettpartistat og andre essays" fra 1963. Her forklarer han at embetsmennene var enerådige, de hadde en dominans på Stortinget, og de styrte det statlige styringsapparatet. -
Grunnloven
Grunnloven var med å skape og videreutvikle demokratiet og selvstendigheten til Norge. En grunnlov er et grunnleggende lovverk som skal sikre et demokratisk og rettferdig system. Det legger regler for landets statsform og politiske system. -
Bondestortinget
I 1833 var det flertall av bønder på Stortinget enn det var embetsmenn. Derfor ble stortinget omtalt som bondestortinget. Bøndene hadde lenge kritisert embetsmennene for deres maktmisbruk og pengesløsing. En av disse var politikeren Johan Nergaard. Han skrev boken "Ola-boka" som omhandlet bøndenes makt til å stemme på likesinnede bønder isteden for embetsmenn.
Mange bønder mente også at embetsmennene ikke hadde en selvstendig dømmekraft på grunn av deres avhengig til kongen. -
Formannskapsloven
Ved innføringen av formannskapsloven kom det nye retningslinjer innenfor norsk politikk i byer og i distrikter. Kommunene fikk selvstyre, og distriktene fikk ble pålagt et formannskap og et representantskap.
Et formannskap er folkevalgte medlemmer av et kommunestyre. -
Period: to
Avholdsbevegelsen
Avholdsbevegelsen ville sette fokus på bruken, og hvordan alkohol ødelegger kroppen. Bevegelsen skulle være helseforebyggende, som ville sette et søkelys på misbruk av rusmiddelet. Dette perspektivet gikk ut ifra at "bruk" og "misbruk" stiller likt. Grunnlaget for dette perspektivet er at alkohol bare er et nytelsesmiddel.
Det er fortsatt påvirkninger fra denne bevegelsen som preger dagens lovgivning. -
Parlamentarismens gjennnombrudd
Parlamentarismen gjør at store deler av makten ligger hos folket. Det vil si at vi bestemmer den utøvende og den lovgivende makt. Vi bestemmer hvem som skal sitte i Stortinget, som igjen bestemmer hvem som skal sitte i regjeringen. Før gjennombruddet i 1884 var all makten hos kongen. -
Partiet Venstre
Det første norske politiske partiet som ble stiftet var Venstre.
Dette partiet ble stiftet i januar i 1884 med Johan Sverdrup som leder. Med Sverdrup i spissen klarte Venstre å appellerte til bøndene og liberale byborgere som mente at embetsmennene hadde for mye makt. -
Partiet Høyre
Et halvtårstid etter partiet Venstre ble stiftet vokste det frem et nytt part. Dette partiet ble kalt Høyre, og ville at embetsmennene skulle bevare deres makt. -
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet kjempet for at alle skulle få stemmerett, lovfestet arbeidsdag, og løntstilpasset skatt.
Kampen for stemmerett fikk sitt gjennombrudd i 1898 og i 1913. I 1898 fikk menn under 25 år stemmerett, og i 1913 fikk kvinner stemmerett.