-
Avisenes nye samfunssrolle
I 1814 ble paragraf 100 innført, som ga avisene trykkfrihet,noe de tidligere ikke hadde. Det var likevel noen restriksjoner, som forbud mot ærekrenkelse, mot å vise ringeakt for religionen, og mot å publisere usømmelig innhold. Avisene kunne nå være samfunnskritiske. Kongen likte ikke dette, så når han ikke var enig i innholdet kunne han avslå søknaden deres om porto. I 1837 vedtok Stortinget at portomoderasjon skulle reguleres av de folkevalgte. I 1920 var antallet aviser i Norge oppe i 250. -
Period: to
Embetssmannsstaten
Et begrep brukt av den norske historikeren Jens Arup Seip om det politiske Norge fra 1814 til 1884. Han ville understreke embetsmennenes rolle i styret av landet. I den første tiden etter 1814 var nærmest alle viktige stillinger i samfunnet besatt av embetsmenn. De var blant annet dommere, statsråder og prester. -
Period: to
Motkulturene
Utover 1800-tallet vokste det frem kulturelle og religiøse bevegelser som viste en økende motstand til den elitepregede kulturen til embetsmennene. Eks. Frilynte ungdomslag som skrev norsk, i motsetning til embetsmennene som skrev dansk, og samlet til dans og andre aktiviteter basert på norske tradisjoner. -
Grunnloven
Norge fikk en egen grunnlov som bygde på viktige prinsipper fra opplysningstiden som folkesuverenitet, maktfordeling, og menneskerettigheter. Grunnloven var på denne svært demokratisk med tanke på stemmerettsreglene. Det var likevel bare en fåtallig gruppe i samfunnet som tok del i styret av landet den første tiden etter 1814. -
Vern av grunnloven
Stortinget var på denne tiden dominert av embetsmenn. De nektet å vedta endringsforslag som ville gi kongen rett til absolutt veto. Deres vern av grunnloven ble kalt grunnlovskonservatismen. På den ene siden forsvarte grunnlovskonservatismen Stortinget og folkets makt. På den ene siden var det vanskelig å endre negative sider ved grunnloven, som jødeparagrafen. -
Bøndene i flertall på Stortinget
Det var for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Mens bøndene tildigere til en viss grad hadde sluttet opp om embetsmennenes styre, var det flere bønder som nå mente at de måtte få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamlingen. -
Kommunalt selvstyre
Stortinget vedtok formannskapslovene som ga større lokalt politisk selvstyre. Alle landkommuner og byer skulle ha et folevalgt formannskap og et representantskap (kommunestyre). Fra formmannskapet skulle en person velges til ordfører. Alle ordførerne skulle utgjøre et amt-formannskap sammen med amtmannen. -
Thranebevegelsen
Kristiania Arbeiderforening, opprettet av Marcus Thrane i 1849. Foreningene ble Norges første politiske massebevegelse, hovedsaklig fra Østlandet, Sørlandet, og i Trøndelag. På sitt meste utgjorde bevegelsen trolig nærmere 30 000 personer og omfattet særlig håndverkere, arbeidere, husmenn og småbrukere. Medlemsbladet arbeider foreningenes blad utgjorde et viktig talerør for thranittenes krav om allmenn stemmerett, bedre skoletilbud og bedring av husmennenes kår. -
1884
Riksrettsdommen i 1884 åpnet for et systemskifte der regjeringen ikke kunne styre mot stortingets vilje. Stortinger trenger støtte av regjeringen. Årsaker til dette var at saksmengden for Stortinget har økt. Årlige storting fra 1869. Johan Sverdrup leder bøndene og liberale byfolk på Stortinget, og ønsker større makt til stortinget. Statsråds-saken. Vetostrid og det blir bestemt hvilken rett kongen har til veto på grunnlovs-saker. Sverdrup blir statminister. Resultat: demokrati. og nasjonalisme -
Dannelse av partier
Politiske partier stiftes i 1884. Høyre og venstre, men venstres splittes raskt. Ap dannes i 1887. Reformer, jamstillinsvedtaket i 1885, almenn stemmerett for menn i 1898, kvinner i 1913, 7 årig skoleplikt fra 1889) -
Unionsoppløsning
I 1904 la svenskene fram sitt forslag til nye lover for et svensk norsk utenriksvesen, som bla. sa at det norske konsulatvesenet skulle være underlagt sverige. Dette gikk i strid med likestillingen man krevde. Det var slutt på forhandlingsviljen vår, og Stortinger sto samlet bak kravet om et norsk konsulatvesen. Kongen nedla veto, og ble derfor avsatt siden han ikke var i stand til å finne en regjering som støttet ham. Dermed var unionen med Sverige oppløst. -
Allmenn stemmerett
Lederen for landskvinestemmerettsforeningen ba Stortinget om at også kvinner måtte få delta i folkeavstemningen om unionen, men fikk avslag. Kvinnene samlet på egenhånd nesten 280 000 underskrifter for unions bruddet. Innsatsen ga økt oppmerksomhet for kvinnenes kamp for stemmerett, som de fikk i 1913.
