-
Trykkfrihet for aviser
De første avisene kom allerede på 1760 tallet, men var ilagt offentlig sensur. Når grunnloven kom i 1814, kom det trykkfrihet for alle aviser. Men det var noen få restriksjoner innenfor trykkfriheten, æreskrenkelse var en av de tingene som ikek var lov. Mellom 1814 og 1850 ble det etablert 72 nye aviser i Norge. -
Period: to
Embetsmannsstaten og vern av grunnloven
Embetsmennene hadde en veldig dominerende rolle innen det norske politiske styre. Så og si alle viktige stillinger innen staten var i denne perioden holdt av embetsmenn. Siden det ikke var noe universitet i kristiania før 1811 hadde mange av dem utdanning fra Danmark og derfor også mange europeiske verdier. I 1818 ble Karl Johan konge over Norge og Sverige og foreslo mange endringer til grunnloven som skulle styrke kongens makt, alle ble avslått av daværende regjering som bestod av embetsmenn. -
Bøndene i flertall på stortinget
Det var for første gang flere bønder enn embetsmenn på stortinget nå. Bøndene mente nå at det var viktig å få flere av sine representanter inn i nasjonalforsamlingen slik at de også kunne være med å styre litt mer. I mens embetsmennene var i flertall ville ikke bøndene klare å bedre sine levekår. -
Kommunalt selvstyre
Når bøndene var i flertall på stortinget, ønsket de å minske utgiftene for å holde skatten lav og de ønsket å anskaffe mer lokalt selvstyre, det lyktes de med i 1837. Alle landkommuner og byer skulle ha egne folkevalgte folk til å styre for seg et slags kommunestyre. Valgene til lokalstyrer ble utført direkte i motsetning til stortingsvalgene. -
Thranebevegelsen
I 1848 stiftet Marcus Thrane en arbeiderforening, det ble den første politiske massebevegelsen og hadde ca 300 folkeforeninger, mesteparten fra østlandet, sørlandet og Trønderlag. Var på det meste 30000 medlemmer, de fleste var håndverkere, arbeidere, husmenn og småbrukere. Myndighetene fryktet at dette skulle eskalere til en revolusjon derfor ble Thrane og mane andre ledere arrestert og dømt. -
Motkulturene
på 1800-tallet kom det to kulturelle bevegelser som stod i mot hverandre, det var embetsmennene med universitetsutdanningen på den ene siden og den eksamensfrie folkehøyskolen på den andre siden. Folkehøyskole folkene ville ha mer med norsk kultur å gjøre med dans og musikk, i motsetning til embetsmennenes europeiske kultur. Feks skrev embetsmennene dansk, mens mot kulturen ville opparbeide et eget norsk skriftspråk. Motkulturene skapte mange forskjellige fellesskap innenfor samfunnet. -
Utvidet stemmerett
I 1814 var det kun menn over 25 år som var embetsmann, eide gård eller grunn i en by eller eide skattbar jord. For venstre ble det en kjempeviktig sak å kjempe for utvidet stemmerett, og i 1880 årene fikk de dette til, da fikk alle som betalte skatt i et visst omfang skatt, før alle menn over 25år fikk stemmerett i 1898. Deretter gikk kampen videre ut på å få innført at kvinner også skulle få stemmerett. Det gikk noen år før dette skjedde men allmennstemmerett for kvinner kom i 1913. -
1884 og parlamentarismens gjennombrudd
Statsrådene som hadde rådet kongen å bruke sin vetorett ble enten fratatt embetet sitt eller bøtelagt, alle måtte uansett gå av som statsråd. Dette førte til at kongen måtte forme en ny regjering, men skjønte at dette var ekstremt vanskelig når han var i undertall. Derfor ba han lederen for stortingsflertallet om å lage en regjering slik at den skulle være i flertall, dette var et gjennombrudd i fremveksten av parlamentarismen. -
Dannelse av partier / organisasjoner
De var en strid om statsrådenes adgang til stortinget begynte de forskjellige sidene av striden å kalle seg for en venstre og en høyre side. Høyresiden bestod av de som støttet regjeringen og kongen. Dette førte til opprettelsen av landets to første partier, høyre og venstre.
