Norsk språkhistorie

  • 500

    Urnordisk

    Urnordisk
    Urnordisk er den eldste formen for språk vi har i norge, sverige og danmark. Det var ikke pen og papir så derfor skåret de inn i steiner. De skrev runer. Runer er tekst skrevet på stein. Språket bruker lengre ord. De legger ofte på en bokstav eller to. Som f.eks: urnordisk: horna Nåtid: horn. Urnordisk bruker også i samisk og i finsk. Så det har ikke død ut helt. Runealfabetet hadde 24 tegn og ble redusert til 16 tegn i vikingtiden.
  • Jan 1, 700

    Norrønt

    Norrønt
    Norrønt bruker kasus, som er en bøyning som sier hvem som gjør noe. Når norrønt kom til stede så var det og flere folk som kom til stede. Når det var flere folk kom det flere dialekter. Når norrønt begynte å forsvinne og kristendommen ble innført kom også det latinske alfabetet og man fikk blekk og pergament. Da var språket latinsk eller bokmål (skrevet med strek over o og a). Runer var fortsatt til stede men norrønt tok mer over. I løpet av 1100-tallet forsvinner runer til fordel for latin.
  • Jan 1, 1349

    Svartedøden

    Svartedøden
  • Jan 1, 1380

    unionen med danmark

    unionen med danmark
  • 1814 selvstendighet

    1814 selvstendighet
  • Språkdebatten

    Språkdebatten
  • etnolekter og multietnolekter

    etnolekter og multietnolekter