-
200
Urnordisk
Urnordisk er et nordisk språk kjent fra runeinnskrifter fra omtrent 200-700 e.Kr. I Norge, Sverige og Danmark er gammelnorsk det eldste språket. En rekke runeinnskrifter de siste hundre årene gir bevis på dette. -
200
Urnordisk (del2)
Runer var skrevne tegn som ble brukt til å gravere skrift på tre, stein, bein og andre harde materialer. Dette tyder på at gammelnorsk var et stabilt språk med få dialektvariasjoner. Ordene har mange stavelser og mange vokaler. Dette språket utviklet seg og ble enklere etter hvert som det nærmet seg vikingtiden. -
500
Norrønt (vikingstiden)
Norrønt språk kom fra urnordisk. Språket startet i perioden 500–700 e.Kr. Norrønt er en blanding av gammelnorsk og gammelislandsk. Den viktigste forskjellen mellom gammelnorsk og norrønt var at ordforrådet ble forenklet. Lange, klangfulle og vokal-rike fraser så ut til å bli brukt i gammelnorsk. -
500
Norrønt (vikingstiden del2)
Vokaler og bøyninger forsvant i norrønt, og ordene ble mye kortere. Grammatisk sett var norrønt mer sammenlignbart med fransk, spansk og tysk enn med moderne norsk. Dette skyldes den indoeuropeiske språkfamiliens felles rot. -
Jan 1, 1340
Svartedauden
Svartedauden er en gnager-sykdom som spres via lopper. Når loppen når rottene, er veien til menneskene kort. Man tror at det var den svarte rotta (Rattus rattus) som spredte smitten i 1340–1350-årene.
I 1349 og 1350 ser svartedauden ut til å ha spredt seg til Norge. Få epidemier er så tilslørt av myter som denne, men vi vet bemerkelsesverdig lite om dens utbredelse og umiddelbare virkninger. Mellom 175 000 og 200 000 døde i Norge av svartedauden -
Jan 1, 1537
Union med Danmark
Fra 1537 til 1814 var Norge underlagt dansk styre. En grunn hvorfor Norge ble union med Danmark og ble også sett som den svakeste i unionen var fordi svartedauden tok mange norske statsborgere sitt liv og gjorde en stor effekt mot landet. Når Norge ble union med Danmark ble for eksempel skoler tvunget til å snakke og skrive dansk. Dette har gjort en påvirkning i det norske språket (fordi folk var ble vant med å snakke/skrive dansk). Frederik 3 etablerte et kongedømme i Danmark-Norge i 1660. -
1814 (selvstendighet)
I 1814 fikk Norge egen grunnlov og gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige eller å være union med Danmark.
De første valgene i Norge etter 1814 var nesten ikke det vi kjenner i dag. Det var ingen partilister, stemmeavlukker eller hemmelige valg. I 1814 laget 112 nordmenn en radikal grunnlov og valgte Christian Frederik til konge. Grunnloven ble etablert i Eidsvoll. -
språkdebatten (riksmål og landsmål)
Riksmål og landsmål var navnene på de to offisielle norske språkformene fram til 1929. Navnene ble da endret til bokmål og nynorsk. Riksmål er det skrevne og talte norske standardspråket, den moderne norske normalformen av det skriftspråket som kom fra det dansk-norske språktradisjon -
språkdebatten (riksmål og landsmål Del2)
Språkdebatten handlet noe om hvilken vei vi skulle gå med språket vårt. Eksempel på tre veier man diskuterte: å fortsette å skrive dansk å fornorske det danske skriftspråket gradvis å skape et helt nytt skriftspråk basert på én norsk dialekt… -
Etnolekter og multietnolekter (språk i dag)
Dette folkeslaget blander standardspråket i samfunnet med elementer fra sitt eget morsmål, og dermed dannes en etnolekt. I norskfaget snakker vi ofte om multietnolekt, som vil si at trekk fra flere forskjellige innvandrerspråk blander seg med norsk. Dette kan være for eksempel ungdommer som snakker med "slagord", som kanskje de voksne eller eldre ikke forstår, eller “kebabnorsk” som snakkes østre deler av oslo.