Demokratiseringsprosessen (1814-1919)

  • 1814

    Den nye grunnloven var svært demokratisk med tanke på stemmerettsregler, men det var likevel bare en fåtallig gruppe i samfunnet som deltok i styret av landet
  • Period: to

    Embetsmannsstaten

    En periode Jens Arup Seip brukte for å understreke embetsmennenes dominerende rolle i styret av landet. Nærmest alle viktige stillinger i den første tiden etter 1814 var besatt av embetsmenn.
  • Kong Karl Johan

    Karl Johan ble konge over Sverige og Norge. Han prøvde flere ganger å gjøre endringer som styrket kongens makt, og samtidig gikk på bekostning av og svekket Stortinget
  • Ola-boka

    Bonden, John Neergaard, ga ut boka "En Odelsmanns Tanker om Norges nærværende Forfatning" i 1830. Budskapet i boka var at bønder måtte stemme på bønder ved stortingsvalget. Så lenge embetsmennene utgjorde et flertall, ville ikke bøndene klare å bedre sine kår. Mange ble kjent med budskapet hans, som følge av agitasjonsreisene. Agitator = en som aktivt kjemper for en sak eller overbevisning.
  • Formannskapslovene

    Alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et representantskap (kommunestyre). Fra formannskapet skulle én person velges til ordfører.
  • Arbeiderbevegelsen

    Arbeiderbevegelsen med Marcus Thrane i spissen kom i 1848 og vokste raskt. De kjempet for bedre skole og stemmerett for arbeidere. De fikk lite gjennomslag, fordi at arbeidere ikke hadde stemmerett på dette tidspunktet, men la grunnlag for arbeiderpartiet og LO.
  • Embetet oppløses

  • Riksrettsdommen

    Åpnet for et systemskifte der regjeringen ikke kunne styre mot Stortingets vilje
  • Allmenn stemmerett

    Gjaldt kun for menn, men ikke for menn som fikk hjelp av fattigkassa.
  • Unionsoppløsning

    Dette året utløste striden om et eget norsk konsulatvesen unionsbruddet med Sverige
  • Kvinners stemmerett