-
Period: to
Motkulturene
På 1800-tallet kom det fram kulturelle og politiske motsetninger mot elitens europeiske kultur og levemåte. Det ble opprettet ungdomslag med norske dans og tradisjoner. Motbevegelsen jobbet også for et norsk skriftspråk mens eliten skrev dansk.
Lekmannsbevegelsen var en motsetning mot høy-kulturen i kirken. Det var en personlig relasjon til kulturen mot festkulturen med alkoholservering hos eliten. Brennevin var et stort problem på denne tiden. -
Period: to
Avisenes nys samfunnsrolle
Grunnloven i 1814 sto det i §100 at det skulle være trykkefrihet i norske aviser. Det var ikke uten begrensninger for avisene da det ikke var lov med ærekrenkelse, krenke religion, men reglen var uklare. Avisene kom med samfunnskritiske artikler og det likte ikke Karl Johan. Siden han ikke kunne straffe avisene valgte han å ikke godta søknadene med nedsatt porto for avisene. I 1837 ble porto-søknadene vedtatt at de skulle behandles av folkevalgte. I denne perioden ble det opprettet mange nye -
Period: to
Embetsmannsstaten og vern av grunnloven
Norge ble kalt embetsstaten mellom 1814 og 1884 av Jens Arup Sveip fordi embetsmennene hadde en ekstremt dominerende rolle i styringen av landet. Embetsmenn ble kun utnevnt og avskjediget av kongen. Embetsmennene hadde utdanning på universitet og satt på de viktige rollene i det Norske demokratiet. Det var ca. en prosent av befolkningen var i familie med Embetsmenn.
I 1818 ble Karl Johan konge av Norge og ville ha absolutt veto. Embetsmennene avslo. -
Bøndene i flertall på stortinget
I 1833 ble det valgt inn flere bønder på stortinget enn det var embetsmenn. Mange av bøndene var til en viss grad enig med embetsmennenes styre, men mente at det måtte flere bønder på stortinget. John Nergaard (1795-1885) jobbet for flere bønder på stortinget gav blant annet ut en bok med budskap om "Bønder må stemme på bønder". -
Kommunalt selvstyre
Bøndene jobbet for å redusere utgiftene for staten for å kunne redusere skattene, øke selvstyre lokalt. I 1837 vedtok stortinget "formannskapsloven" som betydde at det var kommet lokalt selvstyre. Det skulle nå velges formannskap og ordfører.
Stortingsvalget var indirekte, men i kommunevalget var det stemning direkte på person. Nå kunne folk være med å påvirke lokalpolitikken. -
Period: to
Thranebevegelsen
Thranebevegelsen var Norges første arbeiderforening. Marcus Thrane opprettet arbeiderforeningen i 1848 inspirert av de revolusjonære tilstander i Europa. Dette var Norges første politiske forening med massen (arbeider) med nesten 300 lokalforeninger og 30 000 medlemmer. Det var lærere, håndverkere og generelt arbeidere. Tre år senere ble Thrane arrestert pga frykt for for stor politisk innflytelse.
I 1865 ble Bondevennene var en bevegelse opprettet av Søren Jaabæk. 200 lokalforeninger. -
Parlamentaristenes gjennombrudd
-
Period: to
Dannelse av partier/organisasjoner
-
Allmenn stemmerett (Menn)
-
Unionsoppløsningen
-
Allmenn stemmerett (Kvinner)