Norsk Språkhistorie

Urnordisk

Period: 500 to 700

Urnordisk er det eldste språket vi kjenner fra Norge, Sverige og Danmark. Noen urnordiske ord er lånt fra både Finsk og Samisk. De eldste Urnordiske innskriftene kan dateres tilbake så langt som år 200. Tidlig i Norsk språkhistorie er mange ord lånt fra Keltisk og Frisisk.

Norrønt

Period: 700 to 1350

Det var et tale og skriftspråk. Norrønt var språket i Norge brukt under vikingtiden og middelalderen. Norrønt er et samlingsbegrep for gammelnorsk og gammelislandsk. Kjennetegn til Norrønt er at ordene er kortere enn de urnordiske.

Svartedauen

1350

Norsk skriftspråk dør ut, men på den tiden var norsk dansk.

Mellomnorsk

Period: 1350 to 1525

Mellomnorsk er overgangen fra norrønt til moderne norsk. I mellomnorsk blir bøyningssystemet forenklet kraftig, blant annet forsvinner store deler av kausussystemet.

Moderne norsk/Nynorsk

1525

I denne perioden oppstår både bokmål og nynorsk som skriftspråk, og avløser dansk som skriftspråk i Norge.

Språkdebatt

1830

Språkdebatt, Wergeland tar til orde for fornorsking.

Landsmål

1885

"Landsmål" (nynorsk) likestilles med dansk-norsken. Landsmål var navnet på det nye, norske skriftspråket som ble skapt av Ivar Aasen på 1850-tallet, frem til 1929 da nynorsk ble det offisielle navnet på denne målforma

Samnorsk

1900

Samnorsk var en tenkt, fremtidig norsk skriftnorm der nynorsk og bokmål skulle være smeltet sammen til ett språk «på norsk folkemåls grunn».

Riksmål

1907

Riksmål var inntil 1929 det offisielle navnet på det alminnelige norske skriftspråket til forskjell fra «landsmål». Bokmål er en videreføring av denne formen gjennom senere rettskrivningsreformer.

Norsk språkråd

1972

Norsk Språkråd ble opprettet. Språkrådet: informasjon om norsk språk, bokmål og nynorsk, regler og råd, øvinger, språkhistorie og språkvern.