-
Period: 790 to 1066
Vikingtida
Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk historie og arkeologi som strekker seg fra ca. 790 e.kr til ca. 1066 e.kr. -
Jun 8, 793
Angrepet på klosteret Lindisfarne
Den 8. juni år 793 kom vikingene til et kloster på Lindisfarne. Her plyndret de klosteret og drepte mange munker, mens andre løp ut i bølgene og druknet. Dette er det første vikingangrepet vi kjenner til, og regnes som starten på Vikingtida. Lindisfarne er en liten øy nordvest i England. På den tida var De Britiske øyer delt opp i flere kongedømmer. Northumbria var en av dem, og Lindisfarne var det største klosteret i hele Northumbria. -
Jan 28, 814
Karl den stores død
En hovedårsak til at nordiske høvdinger begynte å dra på røvertokter til fremmede land, var at forholdene lå godt til rette for plyndring. De hedenske vikingene så ikke på klostre som hellige steder, og de fant ut at det var lett å få tak i sølv- og gullgjenstander fra kristne gudshus, samt at kystforsvaret svakt. Vikingene hadde en fordel av at flere europeiske riker var herjet av indre strid og oppløsning. Det gjaldt særlig Frankerriket, som ble alvorlig svekket av Karl den stores død i 814. -
838
Vesterveg
På begynnelsen av 800-tallet seilte vestlendinger som hadde slått seg ned på Shetland, Orknøyene og Færøyene, videre sørover og ryddet gårder på Suderøyene, i Nord-Skottland og på østsiden av Irskesjøen Derfra tok de kontroll over øya Man og opprettet flere småriker i Irland. Da nordmennene kom til Irland, i var rikene strid med hverandre. Vikingene slo seg ned og grunna de første byene. Men irene samlet motstand. De allierte seg med danskene, og omkring år 900 ble nordmennene drevet bort. -
872
Norge blir etablert
Den kraftige økningen i jordbruksproduksjonen førte til at noen høvdinger ble rikere og mektigere enn andre. De holdt til på de eldste og største gårdene, og noen av dem hersket over bønder fra flere bygder.
På starten av 800-tallet samlet minst 20 høvdingdømmer seg sammen til det som skulle bli til Norge. Norge blir samla til et kongeriket etter slaget ved Hafrsfjord i 872. -
872
Den første Rikskongen
Harald Hårfagre var en småkonge fra Vestfold. Han ville legge hele Norge for sine føtter, for hvis han ikke gjorde dette ville ikke Gyda fra Hordaland gå til sengs med ham. I ca år 872 slår Harald småkongene ved Hafrsfjord og blir den første rikskongen. Rogaland og Hordaland var kjerneområdene hans. Harald slo hardt ned på folk som ikke ville bøye seg. Kongen overtok gårdene til bønder som ble drept eller flyktet, og på kongsgårdene innsatte han styringsmenn som ble kalt årmenn. -
930
Alltinget
Island ble delt mellom noe over 400 landnåmsmenn, som overlot mye av arbeidet på gårdene til irske og skotske treller. Høvdingene fikk snart behov for felles rettsregler, og i år 930 opprettet de Alltinget etter mønster av det norske Gulatinget. Ansvaret for å sette Alltingets vedtak ut i livet ble overlatt til høvdingene, som i blant røk sammen i blodige feider. -
995
Olav Tryggvason blir konge
Olav I Tryggvason (var konge i Norge 995–1000, og regnes som en av landets mest sentrale og innflytelsesrike konger. Olav Tryggvason regnes som en viktig nasjonsbygger i Norge – hans mål var å bygge en moderne, det vil si kristen, sentralstat på tuftene av det hedenske høvdinge- og tingsamfunnet. Hans regjeringstid preges derfor både av rikssamling og kristning. Olav bygget Norges eldste kirke på Moster i 995 og grunnla Trondheim i 997. -
1000
Leiv Eiriksson reiser til Vinland
Grønland ble kolonisert fra Island i 980-årene. De norrøne samfunnene der bestod fram til omkring 1500, da befolkningen døde ut. Grønlendingen Leiv Eiriksson seilte omkring år 1000 til kysten av Nord-Amerika. Der grunnla han nybyggersamfunnet Vinland på spissen av Newfoundland, men denne bosetningen ble ikke varig. Angrep fra urbefolkningen i området er en sannsynlig årsak til dette. -
1015
Olav den hellige blir konge
Olav var bare tolv år første gangen han drog i viking. Han var i tjeneste hos den engelske kongen. Til slutt måtte han rømme til Frankrike. Etter hvert grep Olav sjansen til å bli konge.Han slo ladejarlene og ble konge i 1015. Han gjorde høvdinger til lendmenn. Disse sverget at de skulle være trofaste mot kongen, og kongen lånte da bort hirden sin til dem. Olav gjorde kristendommen til den eneste religionen, og var nådeløs mot dem som nektet å gå over til kristendommen. Han var konge til 1028. -
1020
Kristendommen blir landets religion
Kristningen av Norge og Europa var en langvarig prosess, og den foregikk i all hovedsak ovenfra og ned. Det vil si at eliten ble kristnet først. I Norge kobles innføringen av kristendommen til de tre kristningskongene, Håkon Adalsteinsfostre (om lag 935–960), Olav Tryggvason (rundt 995–1000) og Olav Haraldsson (1015–1028). Det var den sistnevnte som gjorde kristendommen til landets offisielle religion rundt 1020. -
Jun 29, 1030
Slaget på Stiklestad
Tidlig på året i 1030 brøt Olav Haraldsson opp fra Russland for å vinne kongeriket tilbake. Han utfordret Knut den Mektige.
Etter tradisjonen døde kongen av tre sår. Først fikk han en alvorlig skade av et øksehogg. Da lente han seg mot en stein og kasta fra seg sverdet. De to andre såra var det høvdinger i bondehæren, Tore Hund og Kalv Arneson, som påførte han med spyd og øks. Etter begravelsen begynte ryktene å svirre. Sår hadde grodd, og blinde fikk igjen synet. Etter hvert ble han gravd opp. -
Period: 1050 to 1348
Middelader
- Pavekirkens glansperiode
- Kamper mellom verdslig og geistlig makt
- Korstogene og vekst i handel og byutvikling
- Kulturell og politisk blomstringstid
- Akershus festning, Håkonshallen (Bergen) og Nidarosdomen ble bygd
- Norrøn dikting, sagaer og skaldekvad
- Norge ble kristnet (1066)
-
Sep 25, 1066
Slaget ved Stamford Bridge
Slaget ved Stamford Bridge i England er det slaget som sies å være slutten på vikingtiden. Det fant sted 25. september 1066. Det var den norske kongen Harald Hardråde som satte slaget i gang, selv om flere av kongens menn innså at slaget var tapt fra begynnelsen. England var blitt for sterke, og endelig klarte de å slåss tilbake mot vikingene. Hardråde selv hadde ikke en sjanse, og falt sammen med flere titalls nordmenn i slaget som for alltid skulle bli en del av vår historie. -
1130
Borgerkrigen
Etter en gammel skikk hadde alle kongesønner rett til å bli konge, og det kunne føre til strid. Mellom 1130-1217 var det borgerkrig i Norge. Det var fordi Sigurd Jorsalfare var konge alene,uten søsken, men hadde en sønn Sigurd, som skulle bli konge da han døde.Harald Gille var en ire som ble hentet til Norge, som sa han var broren til Sigurd og krevde tronen. Han beviste at han var bror men han måtte love å ikke kreve makt før enn de før han døde. Han holdt ikke ord, og et drap førte til krig. -
1349
Svartedauden
Svartedauden indikerer starten på en ny tidsperiode, seinmiddelalderen. Svartedauden kom til Norge via et skip som satte i kai i Bjørgvin, i 1349. Fra Bergen sprede smitten seg som en farsott over hele landet.
Nyere kilder sier at Svartedauden først kom til Oslo i 1348.
I løpet av noen måneder hadde Svartedauden utslettet rundt 60% av Norges befolkning -
Period: 1349 to 1537
Seinmiddelalder
- Oppløsningstid med katastrofal befolkningsreduksjon
- Svartedauden (60% døde)
- Nedgang i handel og jordbruk
- Glansperioden var over
-
1351
Tiden etter Svartedauden
Svartedauden fikk flere konsekvenser. Store deler av befolkningen døde, noe som førte til at flere gårder stod tomme. Dette gjorde til at de gjenlevende bøndene flytta inn og overtok gårdene der jordsmonnet var mest fruktbart. I tillegg ble de andre tomme gårdene i nærheten brukt som utmark til blant annet beite for dyrene. Adelsfamiliene fikk dermed mindre makt og flere måtte dyrke jorda si selv. Etterspørsel etter jord var ikke like stor, noe som førte til at landskylda sank. -
1358
Hansaforbundet
Stadig oftere møttes delegerte fra ulike byer til felles rådslagning. De beslutningene som ble fattet, ble omhyggelig opptegnet i recesser, og gradvis oppstod det tyske hansaforbund, den tyske hansa, uten at et bestemt år eller en særlig traktat dannet utgangspunkt. Man kan si at forbundet var fullbyrdet da om lag 70 byer på et møte i Köln i 1367 sluttet en «konføderasjon» til kamp mot kong Valdemar 4 Atterdag av Danmark og Håkon 6 Magnusson av Norge. -
1397
Kalmarunionen
Dronning Margrete fra Danmark, giftet seg med den norske kongen Haakon 6, i 1363. De fikk en sønn, Olav, som ble konge over Danmark og Norge, fram til han døde i 1387. Margerte fikk satt inn en slektning som kunne være konge i Norge, Erik Av Pommern. Han var konge i 7 år, fram til i 1397 da Margrete gikk til angrep på Sverige, og vant kroningen. Kalmarunionen var en personalunion, altså tre uavhengige stater som hadde samme konge. Kalmarunionen varte til 1523, da trekte Sverige seg ut. -
1537
Danmark-Norge og reformasjonen
Bakgrunnen for Danmark-Norge kommer fra Kalmarunionen.
I 1536 avtalte kongen og den danske adelen i fellesskap at Norge skulle bli et lydrike under Danmark. Dette ble gjennomført med militær makt året etter, og førte også til at den katolske kirke ble avskaffet og reformasjonen innført etter kongelig initiativ. Kong Frederik 3. innførte enevelde i Danmark-Norge i år 1660. Etter dette lå i prinsippet all makt over Danmark-Norge hos den dansk-norske kongen i København. -
Period: 1537 to
Danmark-Norge
I 1814 ble Norge selvstendig fra Danmark. Kong Frederik 6. måtte da avstå Norge til Sverige fordi Danmark-Norge var på den tapende siden under Napoleonskrigene. Avståelsen kom som en følge av betingelsene i Kieltraktaten, en fredsavtale mellom kongen i København og den svenske kronprinsen, Karl Johan, undertegnet i januar 1814.