Høymiddelalder i Norge - Gustav

  • 1130

    Borgerkrigene i Norge

    Borgerkrigene i Norge
    1130-1350
    En viktig årsak for borgerkrigene var tronfølgereglene, de åpnet for at alle kongesønner kunne kreve kongemakt. Det å være konge fulgte selvfølgelig med stor makt og rikdom. Så det var ofte noen som sloss om kongeposisjonen.
  • 1152

    Norge ble egen krikeprovins

    Norge ble egen krikeprovins
    På 1000-tallet var den norske kirken underlagt erkebispesetet i Hamburg-Bremen helt fram til 1152-1153. Da ble Norge en egen kirkeprovins med hovedsete i Nidaros. Den norske kirken fikk da rettigheter til å utnevne biskoper, abbeder og prester.
  • 1163

    Magnus Erlingsson kongedømme

    Magnus Erlingsson kongedømme
    Magnus Er­lings­son ble kronet til konge i 1163 med kirkens velsignelse. Dette er den første kjente kongekroningen i hele Norden. Magnus Erlinsson lovte at borgerkrigene skulle ta slutt og at han skulle styre landet rettferdig.
  • 1163

    Ny tronfølgelov

    Ny tronfølgelov
    Ved kroningen av Magnus, ble det det vedtatt en ny tronfølgelov som fastslo at Norge skulle være et enekongedømme. Den eldste fødte kongesønn hadde førsterett til tronen
  • 1176

    Kong Sverres opprør

    Kong Sverres opprør
    i 1776 kom Sverre Sigurdson og hevdet sitt krav på tronen.. I 1177 ble han leder for et fattig norsk opprørsfolk kalt birkebeinerne,
  • 1184

    Kong Sverre ble seierherre

    Kong Sverre ble seierherre
    kong Sverre var en dyktig taktiker, Han klarte å vinne tronen med en fattig opprørsflokk. Han framstår ikke som en stor kriger, men taktisk dyktig. i 1184 slo Sverre Kong Magnus sin hær og tok tronen.
  • 1202

    bannlyst konge

    bannlyst konge
    Kirken som hadde støttet Magnus var lunken til den nye kongen. Det skapte nye konflikter og det ble åpen strid med erkebiskopen. Striden varte resten av Sverres liv fram til 1202 når han døde.
  • 1216

    Ny konge

    Ny konge
    på dødsleiet til Sverre rådet han sønnen Håkon Sverreson til å forlike seg med kirken. Det gjorde han, men ordentlig slutt på striden ble det ikke før i birkebeinerne og baglere samlet seg om Sverres sønnesønn, Håkon Håkonson som ble konge i 1217.
  • 1217

    ekspansjonstid

    ekspansjonstid
    Med valget av Håkon Håkonsson innledes det som blir kalt en storhetstid i Norge. Norge utviklet seg økonomisk, politisk og kulturelt. Landet fikk et organisert statsapparat og en sterk kongemakt.
  • 1227

    Norgesveldet

    Norgesveldet
    På 1200 tallet Var Norge på sitt største geografisk og ble da kalt Norgesveldet
  • 1260

    Ny tronfølgelov 1260

    Ny tronfølgelov 1260
    I 1260 fikk landet enda en ny tronfølgelov. Det blir innført arvekongedømme. Kongens eldste fødte sønn fikk førsteretten til tronen uten noen form for valg.
  • 1300

    befolkningsvekst

    befolkningsvekst
    Folketallet fortsatte å øke. Historikere mener at folketallet lå mellom 360000 til 450000 mennesker rundt år 1300. Dette økte presset på bøndene fordi da ble det mindre ressurser på hvert menneske.
  • 1300

    byvekst

    byvekst
    Høymiddelalderen var en vekstperiode for byene, der gamle byer ble større og nye oppsto. ekspansjonen skyldtes byenes betydning som sentre for kongelig og kirkelig administrasjon
  • 1343

    unionstid

    unionstid
    Håkon den 5 etterlot seg ingen sønner, men etter en revisjon av tronfølgeloven var det nå tillat for en ektefødt kongsdatter å bli konge i Norge. Derfor ble Ingebjørgs sønn, Magnus Erikson konge gjennom arv. På samme tid som han ble valgt til konge i Sverige siden faren var av svensk kongeslekt.. Dette førte Norge og Sverige inn en personalunion med felles konge
  • 1349

    Svartedøden

    Svartedøden
    i 1349 kom det et skip fra England til Bergen. Mannskapet var pestsmittet. Minst en tredjedel av befolkningen i Norge mister livet sitt av pesten. Dette markerer slutten på høymiddelalderen.