Historie tidslinje

Mesopotamia

5500 BCE

Den første sivilisasjonen vi kjenner, lå i Mesopotamia, omtrent det samme området som dagens Irak. Befolkningen her ble kalt sumererne. For omkring 5500 år siden vokse små bosettinger rundt Eufrat og Tigris sammen til større byer. Bakgrunnen for sentraliseringen var at monsunregnet fra Det indiske havet skiftet retning og gjorde området tørt.

Egypt-faraoenes rike

5000 BCE

Av alle oldtidens sivilisasjoner har egypterne etterlatt seg de mest spektakulære historiske levningene. pyramidene og sfinsksene i Nildalen trekker hvert år tusenvis av turister til Egypt. De enorme byggeverkene vitner om en velorganisert kultur med avansert teknologi. De elste sporene av den gamle sivilisasjonen går ca. 5000 år tilbake. Hierakonpolis var en storby som på det meste hadde mellom 10 000 og 20 000 innbyggere. Byen ble trolig grunnlagt av klimaflyktninger vestfra.

Antikken

800 BCE

Antikken er en betegnelse på perioden fra ca. 800 f.Kr. til ca. 500 e.Kr. Dette var en storhetstid og blomstringstid for gresk og romersk kultur. Grunnlaget for periodeskillene er framveksten av de greske polisstatene fra ca. 800 f.kr. og det romerske vestrikets undergang rundt 500 e.Kr. Polisstatene var små bystater med

Den Romerske Republikken

753 BCE

Roma oppsto ved elva Tiveren i Italia, der latinskatalende folk bosatte seg på høydene omkring et vadested. Legenden sier at det var tvillingene Romulus og Remus som grunnla byen, og at Remus senere drepte Remus og ble Romas første konge. Sikkert er det i hvert fall at Roma til å begynne med ble styrt av konger, inntil den romerske republikken ble innført ca. 510 fKr. Senere skulle ordet konge og alt som kunne minne om det, blir et skjellsord blant det romerske aristokratiet.

Perserkrigen

490 BCE

Ved inngangen til 400-tallet f.Kr. sto de greske polisstatene overfor en stor, yre trussel. Noen stater ved kysten av lilleasoa (dagens Tyrkia) hadde satt seg opp mot det mektige Perserrket, og de fikk større av Athen og andre polisstater. Perserne svarte ed å invadere Hellas. Ved Maraton utenfor Athen lyktes atherne i 490 f.Kr. å beseire perserne.

Folkevandringer

400

Perioden fra ca. 400-600 kalles folkevandringstiden. Utgangspunkter var, som beskrevet i kapitlet om antikken, at hunere trengte inn Europa fra øst og fordrev menneskene som bodde der fra før. Dette utløste igjen en kjedereaksjon av ulike folkegrupper på vandring etter nye steder å slå seg ned. I Vest-Europa var det særlig germanske folkegrupper som var på vandring. Vestgotere slo seg end i Spania, østgotere og langobarder i Italia, frankere og burgundere i det som senere skulle bli Frankrike

Viking tid

Period: 800 to 1050

Vikingtiden er en periode da folk i Skandinavia reiste til andre deler av verden - i krig og i fred

Rikssamling

933

Harald hårfagre prøvde å samle Norge til et rike, men det var egentlig bare Vestlandet som var involvert

Håkon den gode

961

Håkon I den gode Adalsteinsfostre var Norges konge fra ca. 933 til 961. Håkon var yngste sønnen til Harald Hårfagre og Tora Mosterstong. Sagaen forteller at Tora var ombord i skipet til Sigurd Håkonsson Ladejarl da hun skulle føde. De la til land, og der sønnen Håkon ble født heter det Håkonshella den dag i dag.

Olav Tryggvason

963

Olav I Tryggvason var konge av "Norge" ca. 995–999. Man vet svært lite om Olavs korte periode som konge, og hvilke deler av landet han styrte er usikkert. Olav var en vikinghøvding som deltok i angrep mot England. Han hadde økenavnet Olav Kråkebein. Olav falt i et sjøslag, som kan ha vært i Øresund i år 999.

Slaget på stiklestad

Jul 29, 1030

Slaget på Stiklestad den 29. juli 1030 er et av de mest berømte slagene i Norsk historie. I dette slaget mistet kong Olav Haralsson livet. Han ble ett år etter helgenerklært, og slaget er regnet som en milepæl for innføringen av kristendommen i Norge.

Tidlig middelalder

1130

Første del av tidlig middelalder blir også kalt vikingtiden. Den varte til midten av 1000-tallet. I 793 angrep vikinger klosteret Lindisfarne i det nordøstlige England. Hendelsen er beskrevet i Den angelsaksiske krøniken. Dette var neppe det første vikingtoktet til de britiske øyene. I 789 ble en fogd og hans menn drept på øya Portland i kongedømmet Wessex. Gjerningsmennene var trolig skandinaviske vikinger. Også denne hendelsen er omtalt i krøniken.

Borgerkrigstiden

1130

Borgerkrigstiden eller innbyrdeskrigene i norsk historie er et begrep som brukes for perioden mellom 1130 og 1240. Grovt sett kan borgerkrigstiden deles i tre faser: Første fase er sporadisk strid mellom kongsemnene fra 1130 til ca. 1160; andre fase er omfattende kamper mellom kongsemnene fra 1160 til 1184 og siste fase hvor birkebeinerne nedkjemper resten.

Magna Carta

Jun 15, 1215

i 1214 led den engelske konge Johan uten lend (1199-1216) et større nederlag for den franske kongen, Filip 2. August (1165-1223). Nederlaget førte til at England tapte store områder til Frankrike. Stormennene i England var nå grundig lei av alle kostnadene som Carta, som slo fast at kongen ikke kunne kreve inn nye skatter og avgifter uten samtykke av ladets stormenn. Frie borgere skulle ikke kunne arresteres eller straffes uten å ha blitt dømt av sine likemenn.

Svartedauden

1346

Svartedauden, den sorte død eller den store mannedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1347–1351. Det er en av de verste pandemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia.

Christofer Columbus

1451

Columbus er en kontroversiell historisk person. Mange mener han er indirekte ansvarlig for at millioner av innfødte døde, at europeerne utnyttet de innfødte amerikanerne, og for slaveriet på De vestindiske øyer. Andre gir ham æren for å være startskuddet for den geografiske utbredelsen og videreutviklingen av den vestlige kultur

Norsk middelaler

1536

I likhet med europeisk middelalder kan også middelalderen i Norge deles inn i underperioder. i norsk historie regnes tidlig middelalder fra ca. 1350 til 1536. et sentralt utviklingstrekk i Norge i tidlig middelalder var overgangen kongemakt. Parallelt med rikssamlingen skjedde kristningen av landet. I høymiddelalderen førte en videre utbyggingen av kongedømmet til at Norge begynte å ta form som en stat. Kirken ble også en stor og mektig organisasjon. Svartedauden er starten på senmiddelalderen

Norgesveldet

1800

Norgesveldet er en betegnelse som kom i bruk på 1800-tallet i forbindelse med nasjonalromantiske forestillinger om at Norge hadde en fortid som stormakt, og var en betegnelse på de besittelsene som var underlagt den norske kongen i høymiddelalderen, etter at det hadde blitt landefred på fastlandet etter borgerkrigene, altså etter 1227