Middeladeren

Harald Hårfagre

872

Mange mener at Harald Hårfagre er han som satt Norge sammen i 872, men Norge var fortsatt delt under han sin tid og de var ingen felles lover og regler for Norge

Vikingtiden

Period: 872 to 1537

Leidangersystemet

900

På 900 tallet økte kongen makten sin ved vold, et eksempel på dette va leidangersystemet som var en form for verneplikt(alle bønder var pliktig å stille med båt og våpen)

Endringer av kristendommen

960

Kristendommen var brudd på den norrøne mytelogien, kristendommen hadde blant annet nye levereregle på at de ikke kan gravlegge folk i hauger. Seksualitet ble sett på en synd, og kvinnens rolle ble mer og mer unndeslått av menn. Olav Tryggvason og Olav Haraldsson var de som prøvde å kristne landet. De prøvde å omvende alle til kristendommen, om de nektet førte dette til brutal straff. Kristendommen ble sett som et redskap til å samle landet.

Olav Haraldsson

1000

En faktor for at Norge ble en stat var kristendommen vi forbinder dette med Olav Haraldsson(den hellige). Som kjempet for at norske skulle bli kristent

Sigurd Jorsalfare død

1130

Kongen Sigurd Jorsalfare døde i 1130, etter hans død gikk Norge fra å være et land i med fred og stabilitet, til borgerkrig og indre motsetninger. Likevel var det ingen langvarig borgerkrig da Norge ble egen kirkeprovins(1152-53)

Nye byer

Period: 1135 to 1311

Høymiddelalderen var en periode der gamle byer ble større og nye oppsto. Som for eksmepel Stavanger, Hamar og Skien. Ekspansjonene skyldtes byens betydning som sentre for kongelig og kirkelig administrasjon, militært støttepunkt, knutepunkt for import og eksport. Byene fikk også økt betydning ved egen by lov i 1276. På 1300 tallet ble Oslo den viktigste byen i Norge.

Magnus Erlingsson og Sverre Sigurdsson

Period: 1150 to 1217

Fra 1150 var der vedvarende strid i Norge, spesielt mellom Magnus Erlingsson og Sverre Sigurdsson. De hadde store konflikter over hvem som skulle ha makten, helt til Håkon Håkonsson ble konge i 1217 og tok over makten.

Erkebisetelse i Nidaros

1152

Før lå den norske Kirke under andre land/områder, men i 1152-53 ble Norge en egen kirkeprovins(område/land innenfor den romersk-katolske kriken). Med erkebisetelse i Nidaros. Kriken har blant annet fått makten til å utnevne biskoper, abbeder og prester.

Norgesveldet

1200

Norge var på sitt største geografisk og blir kalt Norgesveldet. Områder som i dag er svenske eller øyer som Grønland, Island, Færøyene, Shetland, Orknøyene, Sudeøyende og Man var under Norges kongemakt. Handelen på den tiden økte også, med både England og senere med den tyske Hansaen(1350). Varer som sild og tørrfisk var ettertraktede varer Norge eksporterte. Kontakten med andre land førte også til kulturpåvirkning, litteratur og filosofiske verk.

Leilendinger

1300

I tidlig middelalderen var de fleste selveiere, men i høymiddelalderen blitt leilendinger. En leilending var en som leide jord og måtte betale en årlig jordleie. Landskylda(avgiften) var rundt 1/6 av avlingene på gården, og ble ofte betalt med husdyr eller jordbruksprodukter. Den største jordeieren på 1300 tallet var kirken. Årsaken til at det var så mange leilendinger var fordi de som ikke skaffet seg en gård ble leilendinger under kongen.

Økt press på bøndene

1300

Kongedømmet og overklassen var finansiert av bøndene, fordi utenom landskylda leilendingene betalte måtte alle bønder betale skatt til kongen og kirken. Skatten var som regel 20 prosent av avlingene. Bøndene måtte også stille med båt, våpen, mannskap og proviant til leidangen(ut i krig/ekspedisjoner). Og vedlikeholde veier og bruer. Likevel var bøndene i Norge frie, med tanke på ingen godsturkutur og ett visst samarbeid mellom kongedømmet og bøndene.

Bondekommunalisme

1350

Bondekommunalsime gikk ut på en samhandling i lokalmiljøet om å løse offentlige oppgaver. Det kunne også være å bygge eller vedlikeholde veier, broer, kirker. En del av ansvaret dere var også å sørge for at leidangen var klar for fiendtlige skip. De tok også ansvar for å løse konflikter, rettigheter til eindom og andre kontrakter. Dette var godkjent av kongemakten så lenge det ikke brøt lovverket.

Kalmarunionen

Period: 1389 to 1523

Kalmarunionen besto av Danmark, Norge og Sverige, dronning Magrete var den som sto bak personalunionen. Etter dronning Magretes , tok hennes slektning Kong Erik over, men var aldri særlig likt. Norge og Sverige var allerde styret under Danmark. Danske adelsmenn fikk for eksempel len i Norge. Erik av Pommen drev unødvendig krig og skapte store konflikter. Etter opprør i Sverige og Norge gikk han av som konge i 1434. Nevøen tok over, men i 1523 ble Kalmarunionen oppløst.

Reformasjonen inføres

Oct 30, 1536

Reformasjonen i Norge var Danmark-Norges brudd med den romersk-katolske kirke i 1536–1537. Reformasjonen ble innført i Norge samtidig som landet ble underlagt Danmark

Norgesparagrafen

Oct 30, 1536

Kristian den 3 innførte en håndfestning som var en kontrakt som kandidat til tronen måtte skrive under før kongevalget. Han innførte en egen paragraf om Norge(norgesparagrafen). Den fastslo at Norge ikke lenger skulle være ett eget rike, men være under Danmark.