Høymiddelalder i Norge - Sander

Den norske kongen Sigurd Jorsalfare dør

1130

Betegnes som et tidsskille der Norge gikk fra en periode med fred og stabilitet til indre motsetninger og borgerkriger. Starten på høymiddelalderen. Sigurd Jorsalfare er regnet som den siste vikingkongen

Borgerkriger i Norge

Period: 1130 to 1217

Fra kong Sigurd dør i 1130 fram til kong Håkon tar makten i 1217 er det vedvarende borgerkrig i Norge. Krigene gikk ut på hvem som skulle ha makten, da flere kongssønner krevde tronen.

Kroningen av kong Magnus

1163

Fra og med 1155 blusser det opp indre spenninger blant kongenr og stormenn. Lendemannen Erling Skakke gikk seirende ut av striden. I 1161 får Erling sønnen sin, Magnus valgt og hyllet til konge på et alting i Bergen. Han var ikke kongssønn. For at han skulle få bli konge måtte han bli velsignet av kirken. Dette skapte en sterk allianse mellom kong Magnus og kirken.

Norge får tronfølgerlov

1163

Den nye tronfølgerloven sier at Norge skulle være et enekongedømme der eldste kongssønn hadde kravet på tronen. Videre skulle 12 bønder fra hvert bispedømme vurdere tronkreveren. De skulle vurdere evnen til å styre rettferdig, samt stå for selve kongevalget. Ble ikke bøndene enige, var det biskoppene som bestemte. Dette gjorde at kirken fikk stor makt over hvem som ble valgt.

Kong Sverres opprør

1176

Sverre Sigurdsson hevdet at han var kongesønn, sønn av den norske kingen Sigurd Munn. Han ble i 1177 leder av en gruppe opprørsfolk, Birkebeinerne. Sverre lot seg hylle til konge i Trøndelag, og utfordret dermed kongedømme til kong Magnus. Magnus var støttet av store deler av landet, samt kirken. De ble kalt Baglerne

Slaget ved Fimreite

Jun 15, 1184

Slaget var det siste i kampen mellom Sverre og kong Magnus. Slaget endte med at kong Magnus døde, og Sverre ble konge.

Håkon Håkonsson blir konge

1217

Birkebeinerne og Baglerne ble enige om at sønnesønnen til kong Sverre, Håkon Håkonsen skulle ta over makten etter Sverre.

Storhetstid i Norge under kong Håkon

Period: 1217 to 1263

Under kong Håkon sitt styre går Norge inn i en storhetstid. Blir kalt Norgesveldet. Landegrensene var på sitt største, folketallet vokste, mer maat ble dyrket og kontakten med omverden ble større

Norge får ny tronfølgerlov

1260

Den nye tronfølgerloven gjør Norge om til et rent arvekongedømme, ikke noe valg lenger. Kongens eldste ekteføtte sønn fikk førsteretten til tronen. Tronfølgeren skulle tas til konge uten noen form for valg. Dette fjernet kranglingen og krigene mellom kongesønnene. Loven var til for å få en sterkere kongemakt i landet. Derimot mistet kirken makten de hadde hatt i kongevalg tidligere.

Magnus Lagabøte blir konge

1263

Lagabøte, eller lovforbedrer som navnet betyr blir konge og tar over etter faren sin, Håkon Håkonsson. Han er mest kjent for å ha introdusert en felles landslov for Norge

Ny landslov i Norge

1274

Håkons sønn, Magnus Lagabøte tar over makten etter Håkon og lager ny lov for landet. Denne loven erstattet de gamle regionale landslovene. Dette var enda et steg mot et samlet rike, eller stat

Union med Sverige

Period: 1319 to 1355

I 1319 dør den norske kongen Håkon 5. Han etterlot seg ingen sønner. Han hadde derimot en datter, Ingebjørg. Sønnen hennes, Magnus Eriksson ble valgt til konge i Norge, men siden han var i svensk kongslekt på farssiden ble han konge i begge landene, som førte de inn i en personalunion. Etterfølgeren hans, Håkon skulle bli konge i Norge, mens storebroren til Håkon skulle bli konge i Sverige. Håkon tok over makten i 1355

Svartedauen inntreffer

1349

Svartedauen tok livet av over halvparten av Norges befolkning, og over 70 % av hele Europas befolkning. Regnes som starten på Seinmiddelalderen og starten på unionen mellom Norge, Sverige og Danmark