språkhistrie

  • Jamstillingsvedtaket

    I 1885 kom jamstillingsvedtaket som sidestilte riksmål og landsmål (i dag nynorsk), i vedtaket kalt «det norske Folkemaalet». Vedtaket i 1885 er bakgrunnen for at det gis opplæring i begge målformer i grunnskolen.
  • Rettskrivinga av 1901

    Rettskrivinga av 1901 var den første rettskrivingsendringa for landsmaal (nå nynorsk) etter at landsmaalet blei likestilt med rigsmaal (nå bokmål) i 1885. Tidligere hadde det ikke vært noen offisiell normal, men folk hadde sett på Ivar Aasens normal som ei rettesnor.
  • 1907-reformen

    Det viktigste i 1907-reformen var at de «harde» konsonantene p, t, k ble innført i stedet for de «bløte» b, d, g i en hel del ord. Nå skulle en for eksempel skrive «løp ut paa gaten efter en kake» mot tidligere «løb ud paa gaden efter en kage».
  • Rettskrivingen av 1917

    Rettskrivingen av 1917 var en reform av norsk skriftspråk som omfattet både bokmål og nynorsk, den gang kalt riksmål og landsmål. I riksmål avløste 1917-rettskrivingen 1907-rettskrivingen og i landsmål avløste den 1910-rettskrivingen.
  • Inngang. samnorsk

    I 1929 blei det vedtatt at landsmålet fra da av skulle kalles nynorsk. Riksmålet fikk navnet bokmål. På 30-tallet hadde Arbeiderpartiet regjeringsmakt i Norge. De hadde et klart mål med språkarbeidet: Gjennom språkreformer skulle bokmål og nynorsk smelte sammen til én felles målform – samnorsk.
  • 1938-reformen

    1938-reformen møtte stor motstand, som brøt radikalt med det tradisjonelle skriftspråket. Reformen delte de tillatte formene i to klasser: hovedformer og sideformer. Hovedformene skulle brukes i lærebøker, mens sideformene var tillatt for skoleelever.
  • Språknemnd opprettet

    I 1952 så opprettet stortinget språknemnd
  • Rettskrivingsreforma av 1959

    Rettskrivingsreforma av 1959 var ei rettskrivingsreform som hadde som hovudføremål å stramme inn på valfridommen i læreboknormalen frå 1938, og ikkje så mykje å endre på sjølve rettskrivinga (som omfatta mange valfrie sideformer utanfor læreboknormalen). Den vart til slutt endeleg vedtatt i Stortinget.
  • Rettskrivningen av 1981

    Rettskrivningen av 1981 innebar et de facto brudd med samnorskpolitikken. Som resultat av reformen stilnet språkstriden og det fant sted en nivellering innen bokmål og riksmål. Gjennom rettskrivningen av 1986 ble riksmålet tilnærmet bokmålet.
  • Rettskrivingsreforma av 2005

    Rettskrivingsreforma av 2005 gjaldt bokmålet og var ei oppfølging av reforma av 1981.
    Det viktigaste føremålet med denne reforma var å oppheve systemet med ein læreboknormal og eit supplerande tilfang av sideformer som skulle vere valfrie for skuleelevar, men ikkje skulle brukast i lærebøker.
  • Rettskrivingsreforma av 2012

    Rettskrivingsreforma av 2012 gjaldt nynorsk. Det viktigaste føremålet med reforma var det same som med bokmålsreforma i 2005: å oppheve systemet med ein læreboknormal og eit supplerande tilfang av sideformer som skulle vere valfrie for skuleelevar i deira skriftlege arbeid, men ikkje brukast i lærebøker. Det var òg eit mål å redusere valfridommen på den måten at former som var lite brukt i skrift vart tatt ut av rettskrivinga.