-
Frigjøresle fra Danmark...
... etter 400 år. Egen grunnlov. Dansk skriftspråk hadde erstattet norrønt. -
Embetsmennene styrer ikke lenger Norge alene.
-
Flere bønder enn embetsmenn på Stortinget
Fikk bruke dialekt på Stortinget. -
Henrik Wergeland (1808 - 1845)
Dikter. FORNORSKE DANSK ved å ta inn flere små ord og uttrykk fra det norske talemålet - gradvis fornorsking. Et selvstendig Norge trenger et eget skriftspråk. Dansk skirftspråk gjorde det vanskelig for bønder å lære å lese og skrive - demokratisk fornorskingsprosjekt. -
P. A. Munch (1810 - 1863)
Sterkt imot å fornorske dansk - kunne lage kaos og rot. MÅLREISINGSLINJA - bygg et nytt skriftspråk på en dialekt nært norrønt. -
J. S. Welhaven (1807 - 1873)
Mente det ikke var behov for et nytt skriftspråk. Ta vare på kulturfellesskapet med Danmark. BEHOLD DANSK. Fikk liten oppsluttning. -
Ivar Aasen (1813 - 1896)
Gjennomførte konstruksjonen av et nytt norskt skriftspråk. Selvstendig nasjon - eget språk. Dialektene som var nærmest norrønt representerte det ekte norske - og var grunnlaget for hans arbeid. Ville gjøre det lettere for bønder og småkårsfolk å ta del i samfunnslivet. Ville gi bøndene det språket de trengte i det nye demokratiet - språkdebatten var en politisk strid. -
Aasen reiser rundt og samler på opplysninger om dialektene.
-
Knud Knudsen (1812 - 1895)
Lærer. Ville gjennomføre den gradvise fornorskinga av dansk. Opptatt av de pedagogiske problemene ved det danske skriftspråket. Utgangspunkt i "den dannede dagligtale". "Gradvishetens vei". Gikk inn for en ortofon skrivemåte. -
"Det norske Folkesprogs Grammatik"
Ivar Aasen. Fikk en god mottakelse av bl.a. P.A. Munch. Ny og utvidet utgivelse i 1864. -
"Ordbog over det norske Folkesprog"
Ivar Aasen. Fikk en god mottakelse av bl.a. P.A. Munch. Ny og utvidet utgivelse i 1873. -
"Prøver af Landsmaalet i Norge"
Ivar Aasen. De første eksempeltekstene på Landsmål. -
Rettskriveingsreform
"Stum e" (faa > faae) og dobbeltskriving av lange vokaler (Hus > Huus) blir fjernet. Fremmedord får en norsk skirvemåte (filosof > philisoph). -
Stortingsvedtak
Gikk ut på at elevene i sin egen muntlig tale skulle få bruke dialektene sine. -
JAMSTILLINGSVEDTAKET
landsmålet og "bogsproget" blir likestilte som stats- og skolespråk. -
Kyrkje- og undervisningsdepratementets kunngjøring...
... om at elever heretter skulle bruke formene i "den dannede dagligtale" når de leste danske tekster på skolen. - gjorde det vanskelig for elevene. -
Arne Garborg (1851 - 1924)
Mente at begge språkformene - landsmål og "bogsprog" - var ufullstendige. Mente løsninga måtte være å sammensmelte språkene - samnorsk. -
Samnorsktanken dominerer politikken
... utover 1900-tallet. Sammensmelting av skriftspråkene. -
Landsmålets første rettskiving
... etter å ha blitt undervist i skolen. -
Rettskrivingsreform
Rettskivingen til "bogsproget" lignet nå mer på "den dannede dagligtale" enn dansk. Første særnorske utforming. -
Begge målformene ble reformert samtidig.
Tilnærmingstanken sto i sentrum. Noen endringer ble obligatoriske, andre ble valgfrie - mer radikale (nørmere folks talemål). -
Nye navn på målformene
Stortingets vedtak; bokmål og nynorsk. -
Rettskrivingsreform
Mange av formene som tidligere var valgfrie, ble nå obligatoriske. -
Vedtak om at Oslo-skolen skulle ha...
...lærebøker med de mest radikale bokmålsformene. -
Arbeiderpartiet fikk fart på samnorsksaka...
...etter undersøkelse i 46 der flertallet ønska å slå sammen skriftspråka til et. -
Skolebøkene på bokmål ble igjen tradisjonelle
-
Ny læreboknormal vedtatt av Stortinget
denne normalen 1førte skriftspråka eit lite steg nærmare kvarandre. -
Vogt-komiteen
skulle ta heile språksituasjoen i Noreg opp til debatt. -
Norsk språkråd opprettes
ga mulighet for å diskutere retningslinjene i språkpolitikken. "Toleranse" og "gjensidig respekt" ble sentrale begreper. -
oppheving av målsetjinga om tilnærming mellom dei to språka
-
Norsk språkråd ender navt til Språkrådet
... nytt organ. Utvikle bokmål og nynorsk som levende kulturspråk.