-
450 BCE
Demokrit
Demokrit var en filosof fra antikkens Hellas, som fremsatte den første teorien om at alt besto av mindre deler rundt år 450 f.kr. Disse delene kalte han atomer, som betydde "udelelig". Denne teorien ble ikke trodd på, og døde dermed ut, før den ble tatt opp nesten 2000 år senere. Demokrit regnes nå som antikkens fremste representant innen atomteorien. -
Sep 1, 1300
Alkymistene
Alkymistene i antikken ville endre verden og jobbet med de fire elementene; Luft, ild, vann og jord. Disse alkymistene hadde mye å si for senere forskning på atomet og grunnstoffene.
Henning Brand ville finne de vises stein, som andre alkymister, noe som resulterte i at han fant grunnstoffet fosfor etter å ha varmebehandlet urin i 1669. -
Joseph Priestley
På 1700-tallet fant en engelsk kjemiker ved navn Joseph Priestley ut at luft besto av mer enn ett grunnstoff. Han brukte ett gassoppsamlingsaparat og oppdaget da oksygenet som vi kjenner det idag, men navnga det ikke. -
Antoine Lavoisier
Joseph Priestly reiste i 1774 til Paris for å samle sammen mer stoffer, der han møtte Antoine Lavoisier som han delte informasjonen han hadde funnet med. Lavoisier gjentok da eksperimentet til Priestley og fant da oksygen. Lavoisier blir sett på som den moderne kjemiens far etter dette funnet, og etter funnet av flere grunnstoff. -
Varmlufsballonger og H2O
Brødrene Montgolfier sendte i 1783 av gårde verdens aller første varmluftsballong da de oppdaget at varm luft er lettere enn kald luft, og dermed stiger. Etter dette funnet ble teorien om at vann besto av flere stoffer til. Året etterpå var i alt 33 grunnstoff kjent inkludert H2O -
Begrepet "grunnstoff"
Antoine Lavoisier utga i 1789 en bok der begrepet "grunnstoff" ble etablert. Det definerte han som alle stoffer som ikke lar seg dele i mindre deler, der han blant annet nevnte grunnstoffene gull, jern, oksygen og svovel. -
Humphrey Davy
På 1800-tallet oppfaget Humphrey Davy lystgass, og fikk dermed jobb på The Royal Institute, noe som resulterte i funnet av 6 nye grunnstoff som blant annet Magnesium og Kalium. Disse ble funnet ved hjelp av elektrisitet. -
William Perkins
Etter krisen med den enorme mengden malaria som spredte seg verden over, ville William Perkins skape greie å produsere "kinin" på en kjemisk måte, som kur mot sykdommen. Når han forsket på nettopp dette kom han frem til verdens første syntetiske farge: "Mauve". Etter dette og flere funn, ble Perkins på 1900-tallet kjent som den industrielle kjemiens far. -
Massen til atomene
John Dalton var en engelskmann som i 1803 foreslo en teori om massen til atomene. Han mente at alle atomer til samme grunnstoff hadde samme masse og var like, mens alle atomer av forskjellig masse var ulike med ulik masse -
Negativ strøm av minstedeler i atomet
Michael Faraday fant ved elektrolyse i 1833 at man får elektrisk strøm av en strøm av minstedeler. Det var ikke før på slutten av 1800-tallet at disse minstedelene fikk et navn; Elektroner. (Se: J.J. Thomson) -
Første versjon av periodesystemet
I 1869 var hele 65 grunnstoffer kjent. Dmitrij Mendelejev var en russisk kjemiker, som i 1869 fant en metode å ordne de 65 grunnstoffene på i en tabell, som han kalte Det Periodiske System. -
J.J. Thomson
Joseph John Thomson var en engelsk fysiker som oppdaget elektronet i 1897. Han utformet den såkalte "rosinbollemodellen" som en modell for atomets indre struktur. Denne beskriver at atomet består negative elektroner i en positiv bakgrunn (se bilde). -
Atomet eksisterer
I 1905 ble alle overbevist om at atomer virkelig eksisterer. Dette var fordi det endelig ble bevist med eksperimentelle resultater. -
Ernest Rutherford
Ernest Rutherford var en fysiker som i 1911 utførte et eksperiment kalt: "gullfolieeksperimentet", der han fant ut at Thomsons atommodell ikke kunne stemme. Han fant da ut at alle atomer har en positivt ladd atomkjernen. Det vi i dag kaller Rutherfords Atommodell (også kalt planetmodellen) ble da utarbeidet, som illustrerer at man har en positivt ladd kjerne med protoner, og elektroner rundt. Dette ble illustrert på samme måte som at planetene sirkler rundt sola. -
Bohrs Atommodell
Niels Bohr var en dansk fysiker som foreslo en atomær skallmodell som en illustrasjon av atomet (senere kalt Bohrs Atommodell). Denne modellen bygde på Ernest Rutherfords modell der elektroner går i "bane" i skall rundt kjernen.
Bohr fant også ut at hvert enkelt skall rundt kjernen har et bestemt energinivå, og dermed at jo nærmere elektronet er kjernen, jo desto mer er det bundet til kjernen med sterkere energi. Niels Bohr fant også ut at emisjon og eksitasjon av elektronene fører til lys. -
Protonet ble funnet
Forskere fant positivt ladde partikler i elektriske utladninger, og i 1920 fikk disse partiklene navnet "proton". -
Erwin Schrødinger
Schrødinger var en australsk fysiker som jobbet videre med Bohrs atommodell og utviklet sin bølgelikning som gir en detaljert beskrivelse av atomer og molekyler. Den atommodellen vi bruker i dag er schrødingers atommodell som bygger på kvantefysikk og ikke klassisk fysikk. Resultatet ble altså en skymodell av atomet, som viser at elektronene ikke går i fast bane (skall) rundt kjernen, men mer som en sky basert på energinivået. -
Nøytronet ble påvist
Allerede i 1920 ble forskerne klar over at det måtte være en elektriske nøytral partikkel i atomkjernen, men den var ikke før 1932 at den ble påvist av den britiske fysikeren J. Chadwick.
Etter 1932 var elektronet, protonet, og nøytronet påvist, og det var endelig funnet en passende atommodell for å beskrive forholdene.
