-
3500 BCE
Mesopotamia - sivilisasjonens vugge
Den første sivilisasjonen vi kjenner lå i Mesopotamia, omtrent i samme område som dagens Irak. Befolkningen her ble kalt sumererne. For omkring 5500 år siden vokste små bosettinger rundt elvene Eufrat og Tigris sammen med større byer. Bakrunnen for sentraliseringen var monsunregnet fra Det indiske havet skiftet retning og gjorde området tørt. Mesopotamia - navnet kommer fra gammelt gresk, og betyr "landet mellom elvene". -
3000 BCE
Egypt - faraoens rike
Av alle oldtidens sivilisasjoner har egypterne etterlatt seg de mest spektakulære historiske levningene/strukturene. Pyramidene og sfinksene i Nildalen trekker hvert år tusenvis av turister til Egypt. De enorme byggverkene vitner om en velorganisert kultur med avansert teknologi. -
800 BCE
Antikkens Hellas - polissamfunnet
Det antikke polisbegrepet har egentlig to betydninger: På den ene siden var polis et fellesskap av mennesker med definerte borgerrettigheter. Borgeren var mann, jordeier og kriger. Det var også vanlig at borgerretten gikk i arv fra far til sønn. Kvinner, innflyttere og slaver var ikke regnet som borgere. På den andre siden hadde polis også en territoriell betydning, som en bystat med et tilhørende jordbruksområde. -
Period: 800 BCE to 500
Antikken
Antikken er en betegnelse på perioden fra ca.800 f.Kr til ca. 500 e.Kr. Dette var en storhetstid og blomstringstid for gresk og romersk kultur. Grunnlaget for periodeskillene er fremveksten av de greske polisstatene fra ca.800 f.Kr og det romerske vestrikets undergang rundt 500 e.Kr. Antikken hadde stor påvirkning på den videre utviklingen i Europa. Den kan derfor kalles en felles europeisk kulturarv. -
508 BCE
Det første demokratiet - Athen
I Athen var det kun frie menn over 18 år med athensk far og mor som hadde borgerrett og kunne delta i demokratiet. De utgjorde bare rundt 30 000 av en befolkning på i underkant av 300 000. Videre var det et direkte demokrati, der alle borgerne kunne være med på å ta avgjørelser gjennom å møte opp i en folkeforsamling. Det moderne demokratiet forutsetter derimot allmenn stemmerett og er indirekte, som vil si at vi velger mennesker som skal ta valg på vegne av fellesskapet. -
500 BCE
Framveksten av Roma
Roma oppsto ved elva Tiberen i Italia, der latinsktalende folk bosatte seg på høydene omkring et vadested. legenden sier at det var tvillingene Romulus og Remus som grunnla byen, og at Romulus senere drepte Remus og ble Romas første konge. Sikkert er det hvertfall at Roma til å begynne med ble styrt av konger, inntil den romerske republikken ble innført ca. 510 f.Kr. Senere skulle ordet konge og alt som kunne minne om det, bli et skjellsord blant det romerske aristokratiet. -
490 BCE
Perserkrigene
Ved inngangen til 400-tallet f.Kr. sto de greske polisstatene svært truet. Noen stater ved kysten av Lilleasia (dagens Tyrkia) gikk i mot det mektige Perserriket, de fikk støtte av Athen og andre polisstater. Perserne innvandrere da Hellas. Ved Maraton utenfor Athen lyktes athenerne i 490 f.Kr. å beseire perserne. Mest kjent i dag på grunn av legenden om soldaten som ble bedt om å løpe inn til Athen for å melde fra om seieren. Løpet er opphavet til dagens maratondistanse i friidrett. -
Period: 431 BCE to 404 BCE
Athen mot Sparta - peloponneserkrigen
400-tallet var generelt preget mye av krigføring, og særlig intenst ble det i årene 431-404 f.Kr. da Athen og Sparta sto mot hverandre i det som kalles peloponnesiske krigen. Athen dominerte det delsiske sjøforbundet, sto Sparta i spissen for at fastlandsforbund, det peloponnesiske forbundet. Mens Aten var et demokrati, med allierte som hadde politiske systemer som lignet Athens, var Sparta og deres allierte oligarkier. Krigen endte med at Sparta beseiret Athen. -
Period: 400 BCE to 600 BCE
Folkevandringstida
Hunere trengte inn i Europa fra øst og fordrev menneskene som bodde der fra før av, dette utløste en kjedereaksjon av ulike folkegrupper på vandring etter nye steder å slå seg ned. I Vest-Europa var det særlig germanske folkegrupper som var på vandring. Vestgotere slo seg ned i Spania, østgotere og langobarder i Italia, frankere og burgundere i det som senere ble Frankrike, vandaler i Nord-Afrika og på noen av middelhavsøyene, anglere og saksere i England, som da fortrengte kelterne. -
100 BCE
Republikk - keiserdømme - deling av riket
På 100-tallet f.Kr. ble romerriket kastet ut av borgerkriger. De oppsto da to folketribuner, brødrene Tiberius og Gaius Gracchus, prøvde å gjennomføre jordreformer som skulle komme både Roma og innbyggerne til gode, uten å gå veien om senatet. begge endte opp med å bli drept av politiske motstandere. Etter drapet på Gracchusbrødrene ble motsetninger mellom fattige og rike borgere større. -
Period: 500 to 1500
Middelalderen
Middelalderen er tidsrommet mellom Romerrikets fall og det vi kaller nytiden i europeisk historie. det er vanlig å regne perioden fra ca. 500 til 1500. Middelalderen fikk sitt navn under renessansen på 1400-tallet. Renessansemenneskene var opptatt av å gjenskape idealene fra antikkens kunst og litteratur. De mente at middelalderen var en mørketid, altså en mellomperiode før antikkens gjenfødelse i renessansen. -
Period: 800 to 1536
Norsk middelalder
Middelalderen i Norge kan inndeles i tidlig middelalder (ca. 800-1130), høymiddelalder (ca. 1130-1319) og senmiddelalder (ca. 1350-1536). -
Period: 800 to 1130
Tidlig middelalder (Norge)
Tidlig middelalder starter med vikingtiden. Sentrale utviklingstrekk i vikingtiden var plyndringstokter, økt handel med omverden, befolkningsvekst og bosetting i nye områder, samt rikssamling og kristning. Rikssamlingen startet under Harald Hårfagre og ble videreført av andre konger fra Hårfagre-slekten, som Olav Tryggvason og Olav Haraldsson. Disse to drev også hardhendt kristning av befolkningen. -
1054
1054 - religiøs splittelse mellom Vest-Europa og det østromerske riket
I 1054 oppsto det en religiøs splittelse mellom Vest-Europa og Det østromerske riket, representert ved paven i Roma og patriarken i Konstantinopel. Striden dreide seg både om lederskapet innenfor kirken og om lærespørsmål og andre kirkelige bestemmelser. Den teologiske uenigheten sto om hvorvidt den hellige ånd skulle regnes som utgått fra både Faderen og Sønnen eller bare fra Faderen. Den vestlige kirken sto for førstnevnte synspunkt, den østlige hevdet det siste. Da splittet kristendommen seg. -
1075
Investiturstriden
Investiturstriden var en konflikt mellom pave og keiser om retten til å innsette biskoper. Det var en strid om hvem som skulle ha det avgjørende ordet når geistlige og verdslige interesser sto mot hverandre. -
1095
Korstogene
I 1095 oppfordret pave Urban 2. alle Europas fyrster om å bidra til å frigjøre Jerusalem og andre steder i Det hellige land fra muslimsk kontroll. Han mente at pilegrimer møtte hindringer og var utsatt for overgrep, og at hellige steder ble skjendet. For dem som falt i kamp for Det hellige land, lovte paven syndsforlatelse. Foruten å erobre Jerusalem og andre hellige steder var appellen til korstog trolig et trekk fra paven for å samle folk om kirken og styrke posisjonen hans som leder. -
Period: 1130 to 1319
Høymiddelalderen (Norge)
I første del av høymiddelalderen i Norge var landet herjet av borgerkriger. Samtidig styrket kirken sin makt og innflytelse gjennom opprettelsen av et eget erkebispesete i Nidaros. På 1200-tallet nådde Norge sin største geografiske utstrekning , kalt Norgesveldet, og opplevde en politisk, økonomisk og kulturell oppblomstring. Også jordbruksproduksjonen og folketallet økte. Bøndene finansierte kongedømmet, kirken og det verdslige aristokratiet gjennom skatter og avgifter og andre pålagte byrder. -
Jun 15, 1214
Magna Carta
I 1214 led den engelske kongen Johan uten land (1199-1216) et større nederlag for den franske kongen Filip 2. august (1165-1223). nederlaget førte til at England tapte store områder i Frankrike. I 1215 tvang de Johan til å skrive under på et dokument, Magna Carta, som slo fast at kongen ikke kunne kreve inn nye skatter og avgifter uten samtykke av landets stormenn. Frie borgere skulle heller ikke kunne arresteres eller straffes uten å ha blitt dømt av sine likemenn. -
Period: 1337 to 1453
Hundreårskrigen mellom Frankrike og England
Hundreårskrigen er en betegnelse på den langvarige striden mellom England og Frankrike fra midten av 1300-tallet til midten av 1400-tallet. Striden dreide seg om hvem som skylle styre Frankrike, og den ble utløst i 1337 da den franske kongen Karl 4. døde uten å etterlate seg noen direkte mannlig arving. Det melde seg da både en fransk og en engelsk tronkrever. Rivaliseringen mellom de tronkreverne førte de to landene i krig med hverandre. Krigen ende i 1453 med Frankrike som "vinner". -
1347
Svartedauden
Svartedauden kom til Europa i 1347 og spredte seg raskt. Det var første gang siden begynnelsen av tidlig middelalder at Europa ble herjet av pest. Pestbakterien, Yersinis pestis, levde i blodet til lopper. Loppene holdt til i pelsen på smågnagere. Det var stor utbredelse av rotter i byene i middelalderen. Loppene kunne dermed lett forflytte seg til mennesker. Loppene overlevde på næring fra korn, derfor bidro frakt av korn til at pesten spredde seg. Dråpesmitte førte også pesten videre. -
Period: 1350 to 1536
Senmiddelalder (Norge)
Svartedauden rammet Norge midt på 1300-tallet, halve befolkningen døde. De overlevende fikk større tilgang på jord. Lavere jordleie svekket kongemakten og den jordeiende klassen. Kongefellesskap brakte Norge i union med Sverige i 1319, i 1380 også med Danmark. Fra 1397-1523 utgjorde Norge, Sverige og Danmark, Kalmarunionen. Svenskene brøt ut i 1523. Olav Engelbrektsson prøvde å forhindre reformasjonen og styrke Norges stilling. Forsøket mislyktes. Norge skulle heretter være en dansk provins. -
Period: 1400 to
Oppdagelser og kulturmøter
Da middelalderen tok slutt, var Europas byer i vekst. Et rastløst byborgerskap med mye penger skapte grunnlag for en kunstrevolusjon kalt renessansen. Ønsket om å tjene enda mer på handel stimulerte til dristige ekspedisjoner på ukjent hav. Portugisernes utforskning av Afrikas kyster førte dem til slutt til India og Kina. Christoffer Columbus' landgang i Amerika i 1492 gjorde Spania til en stormakt med enorme oversjøiske besittelser. Magellan viste at det var mulig å seile jorda rundt. -
Period: 1420 to
Den italienske renessansen
Italiensk renessanse er den tidligste fasen av renessansen, som var overgangsperioden mellom middelalderen og tidlig moderne tid. Et resultat av den voksende handelen var en klasse av selvbevisste borgere, flere av de nyrike fikk behov for å vise fram velstanden. Med penger å tilby kunne de engasjere kunstnere til private oppdrag. Bestillinger av portrettmalerier økte. Kunst ble en salgsvare som kunne omsettes på et marked, og kunstnerne fikk mulighet til å utfolde seg i større grad enn før. -
1440
Oldenborgerstaten & norgesparagrafen
I 1536 mistet Norge sitt eget riksråd. Norgesparagrafen slo fast at landet skulle være en dansk provins. Med bortfallet av et eget riksråd ble den danske kongen automatisk norsk konge. Til tross for norgesparagrafen fortsatte Norge etter 1537 i realiteten å være en politisk enhet. Landet var fremdeles styrt av egne lover. Danmark-Norge blir i ettertid kalt Oldenborgerstaten fordi Oldenborgerne var navnet på den tyske kongeslekten som kontrollerte staten. -
1451
Cristoffer Columbus
Christoffer Columbus var en italiensk oppdagelsesreisende og handelsmann som levde fra 1451 til 1506. Han er mest kjent for å ha oppdaget America i 1492. -
1452
Leonardo da Vinci
Leonardo da Vinci var en italiensk maler, billedhugger og ingeniør og vitenskapsmann. Han levde fra 15. april 1452 til 2.mai 1519. Han malte blant annet maleriet "Mona Lisa" og "Nattverden". -
1453
Det østromerske rikets fall
Riket oppsto rundt år 330. Riket besto av store deler av dagens Europa, Nord-Afrika, Midtøsten og deler av Det vestlige Asia. Byen Konstantinopel (hovedstaden i Romerriket) ble erobret av osmanene i 1453. -
1460
Vasco da Gama
Vasco da Gama levde fra enten fra 1460, 1468 eller 1469 til 1524. Han var en portugisisk sjøfarer. Han var den første som fant sjøveien fra Europa til India ved å seile rundt Afrika. -
1473
Nicolaus Copernicus
Nicolaus Copernicus var en polsk geistlig, astronom og matematiker. Han levde fra 19. februar 1473 til 24.mai 1543. Han kom med grunnideen om at jorda kretser rundt sola og roterer om sin egen akse. -
1500
Erobringa av aztekerriket
Aztekerne var folket som levde i Mellom-America og Nord-America før det ble oppdaget av europeere. Aztekerriket ble erobret av spanjolene på begynnelsen av 1500-tallet. -
Period: 1500 to
Religion og styreformer i Europa
Gjennom middelalderen hadde den romerske kirken skapt et felles kulturgrunnlag for store deler av Vest-Europa. På 1500-tallet skulle den religiøse enheten bli brutt. Kritikk av paven og kirken førte til den såkalte reformasjonen og en varig splittelse av kristenheten. Verdslige fyrster kastet seg på det religiøse opprøret og etablerte statskirker i sine territorier. Reformasjonen la også grunnlaget for blodige kamper mellom protestanter og katolikker. -
1509
Henrik 8. - England
Henrik 8. av England var konge over England fra 22. April 1509 til han døde 28. Januar 1547. Han var også lord av Irland i samme tidsrom. Han og datteren bygde opp en sterk personlig kongemakt som dominerte Parlamentet. Han kuttet i 1540-årene den enkelske kirkens bånd til paven og skaffet seg slik store verdier i form av kirkegods. Han er mest kjent for sine seks ekteskap og at han fikk to av sine koner halshogd. -
1519
Det tysk-romerske riket - Karl 5.
Karl 5. var keiser i Det tysk-romerske riket fra 1519-1556. I samme tidsrom var han også konge over Spania. Tyskland var etter middelalderen i realiteten en løs forbundsstat som ble kalt Det hellige romerske riket av tysk nasjon. -
1532
Inkarikets fall
Inkariket hersket over store områder i Sør-America fra begynnelsen av 1400-tallet til spanjolenes erobring i 1532. Riket var på den tiden et av verdens største imperier. -
1533
Elisabeth 1. - England
Elisabeth 1. var datter av Henrik 8. og Anne Boleyn. Da Elisabeth var to år, ble foreldrenes ekteskap erklært ugyldig og Anne ble henrettet for utroskap, forræderi og incest, derfor ble Elisabeth erklært en uektefødt og ble fratatt sin plass i arverekkefølgen. Elisabeth holdt seg unna krigene som raste på det europeiske kontinentet, men støttet det nederlandske opprøret. Hun levde fra 1533 til 1603. -
1536
Innføringa av reformasjonen i Norge
Reformasjonen i Norge var Norges brudd med den romersk-katolske kirke i 1536-1537. Den protestantiske kong Christian 3. kunne innføre reformasjonen i Danmark etter sin seier i den danske tronstriden "Grevefeiden", og dermed måtte Norge følge etter. Reformasjonen markerer vanligvis slutten på middelalderen i Norge. -
Period: 1536 to
Norge i dansketiden
I norsk historie kalles perioden 1536-1814 ofte for dansketiden. Da mistet Norge de siste rester av sin selvstendighet og ble underlagt Danmark. I den første tiden etter 1536 lå landet langt nede når det gjaldt folketall og økonomi, og statsapparatet fungerte dårlig. Etter hvert bedret forholdene seg. Forbedringen skjedde som følge av en sterk økonomisk vekst drevet av nye næringer og en kraftig økning i folketallet. -
1537
Adelsveldet 1537-1660
Oldenborgerstaten ble styrt i fellesskap av kongen og riksrådet, som besto av adelsmenn. Kongen hadde den utøvende makten, men måtte forholde seg til riksrådet og forhandle med det om viktige saker. Adelen hadde dessuten enerett på de øverste embetene i staten og var så mektig at perioden fram til 1660 ofte kalles adelsveldet -
1540
Motreformasjonen
Motreformasjonen var kampen den katolske kirka kjempet for å vinne tilbake folk som hadde forlatt kirken under reformasjonen. Viktige hendelser under motreformasjonen var: grunnleggelsen av Jesuittordenen i 1540, opprettelsen av en universell inkvisisjon i 1542, religionskrigen i Frankrike og rekatolisering av Polen og store deler av Tyskland, som førte til trettiårskrigen -
1546
Martin Luther
Martin Luther var en tysk teolog og levde fra 1483 - 1546. Han hadde en sentral rolle i den kulturelle og den religiøse omveltningen som kalles reformasjonen på 1500-tallet. -
Christian 4. av Danmark-Norge
Christian 4. eller Christan Kvart som han også ble kalt ble konge av Danmark-Norge som 11-åring. Han var konge fra 1588 til han døde av en pinefull sykdom i 1648. Han ville at Danmark-Norge skulle bli den mektigste staten i Norden. Christian var dansketidens mest kjente konge. Han grunnla byene Christiania (Oslo), Kristiansand og Kongsberg. Han hadde 23 barn med 5 forskjellige kvinner (5 med dronningen) og han var den kongen som var mest opptatt av Norge i løpet av dansketiden. -
Period: to
Trettiårskrigen
Trettiårskrigen er en fellesbetegnelse for flere kriger i Mellom-Europa som ble kjempet mellom 1618 og 1648. Krigene foregikk for det meste på tysk jord, men den trakk også til seg hærer fra en rekke land i Europa. Utgangspunktet for trettiårskrigen var en ulmende konflikt i kongeriket Böhmen, nåværende Tsjekkia. -
Ludvig 14. - Frankrike
Ludvig 14. levde fra 1638 til 1715. Han var konge i Frankrike fra 1643 til 1715. Under Ludvig 14 nådde absolutt monarki sitt høydepunkt, han etablerte også et glitrende hoff ved barokkslottet i Versailles utenfor Paris, og kjempet mot de fleste andre europeiske land i fire store kriger. -
Eneveldet (styreform) - Frankrike
Eneveldet er en styreform hvor en person styrer alt. Ludvig 14. var en enevelde konge. -
Innføringen av eneveldet
Det var nå kongens oppgave å ordne det framtidige styret av landet som han ville. Stendene ble sendt hjem, og kong Fredrik 3. var blitt eneveldig monark i Danmark-Norge. I 1665 signerte Fredrik Kongeloven. Det var en grunnlov som avsluttet overgangen fra adelsvelde til enevelde. Loven sa "kongen var det ypperste og højeste hoved her på jorden over alle menneskelige love". Den eneste innskrenkningen var at han skulle tilhøre den lutherske kirken, og at riket ikke skulle bli mindre. -
Period: to
Den store nordiske krig
Den store nordiske krigen er krigen som fra 1700 til 1721 ble utkjempet mellom Danmark-Norge, Sachsen–Polen, Russland, Preussen og Hannover på den ene siden og Sverige under Karl 12 på den andre.
