-
Poesi etter symbolismen
I 1960- og 1970-årene fikk vi nye impulser inn i lyrikken med forfattere som: Jan Erik Vold, Eldrid Lunden, Einar Økland og Paal-Helge Haugen. Med de nye lyrikerne, der mange tilhørte Profil-kretsen, fikk vi en litterær reaksjon der modernister gjorde opprør mot modernister. Man ville kvitte seg med symbolistenes toneleie og mange fant ny inspirasjon i beatpoesi og østlig Haikudikt. Den nye utviklingen hadde ingen entydig retning, de nye poetene var individuelle kunstnere. -
Period: to
Poesi etter symbolismen
I 1960- og 1970-årene fikk vi nye impulser inn i lyrikken med forfattere som: Jan Erik Vold, Eldrid Lunden, Einar Økland og Paal-Helge Haugen. Med de nye lyrikerne, der mange tilhørte Profil-kretsen, fikk vi en litterær reaksjon der modernister gjorde opprør mot modernister. Man ville kvitte seg med symbolistenes toneleie og mange fant ny inspirasjon i beatpoesi og østlig Haikudikt. Den nye utviklingen hadde ingen entydig retning, de nye poetene var individuelle kunstnere. -
Einar Økland
Debuterte i 1963 med ein gul dag. Han blir beskrevet som en ironiker, indignert etiker og en stor humorist, blir også sagt at han er meget kontrastfylt. Økland har markert avstand til den høytravende symbolismen og fokuserer heller på det konkrete og folkelige. Hans genre blir sagt å være selve språket og diktene hans kjennetegnes ofte ved en språklig vridning. Økland er også en lidenskapelig tradisjonalist og en gransker av natur som elsker å utforske gamle ting. -
Jan Erik Vold
Debuterte i 1965 med samlingen mellom speil og speil, han var i denne samlingen fortsatt påvirket av sensymbolismen. Men i blikket (1966) er han en helt annen poet og foretar et språklig og semantisk eksperiment. I HEKT (1966) har han et dikt om å skru i en skrue, poetiserer det trivielle og bruker kortlinjer og linjedeling på en måte som kjennetegner han. Mor Godhjertas glade versjon (1968) ble hans publikumsgjennombrudd, brukte den typiske pratestemmen i diktene sine og vi møter en slags melan -
Paal-Helge Haugen
Debuterte i 1967 med På botnen av ein mørk sommar. I den tidlige diktinga hans finner vi inspirasjon fra Haikudikt og beatpoesi og pop-tekster. Han skrev også noen dikt om Amerikanske popartister som; requiem of Janis Joplin (1970) og det synlege menneske (1975) om Alice Cooper. Haugens mest kjente verk Anne (1968), er en blanding mellom poesi og roman. I dette verket er det fullt av “tomme plasser” som gjør at leseren selv må trekke en del konklusjoner. Den ble noe så sjelden som en eksperiment -
Eldrid Lunden
Debuterte i 1968 med diktsamlingen juli, men det er ikke før i inneringa (1975) at hun fremstår som en av sin generasjons mest interessante lyrikere. Fortløpende gir hun ut hard, mjuk (1976) og Mammy, blue (1977), i disse samlingene er hun en fornyer av naturlyrikken samtidig som hun skriver om ulike sider ved kvinnerollen og kvinnelivet. Et trekk ved hennes senere dikting er intertekstuelle referanser, eks: is-slottet av Vesaas. I flokken og skuggen (2005) har hun en ganske filosoferende stemme -
Triztan Vindtorn
Debuterte i 1970 med “sentrifuge”, og ga senere ut mer enn 20 diktsamlinger. Tekstene hans er gjerne ordrike, additive, assosiative og paradoksale billeddannelser står ofte sentralt. Skrivemåten hans er preget av språklig oppfinnsomhet og en evne til å forrykke ved hjelp av uventede formuleringer. -
Period: to
Arbeiderdiktning, systemdiktning og surrealisme
-
Inngangen til 1980-årene
Lars Saabye Christensen
f.1953
Debuterte i 1972 med “grønt lys”, og han har gjennom hele sin forfatterkarriere med jevne mellomrom gitt ut diktsamlinger. Men Christensen er nok mest kjent som en roman- og novelleforfatter, med bl.a. Herman og Beatles, hvor han bruker sin oppvekst på Frogner og sin nostalgi til dette miljøet som utgangspunkt. Han skriver som regel om personer i en slags outsiderposisjon, og bruker spesielt melankoli og humor som litterære virkemidler. -
Bjørn Aamodt
Debuterte i 1973 med “tilegnet”, og i diktet “samfunnet” gir han oss en tydelig og sarkastisk melding om datidens samfunn. Typisk for Aamodts diktning er at tonen ofte er hverdagslig, konkrete litterære virkninger, situasjonell, materiell eller kroppslig, og han har et politisk anliggende. Han kan klassifiseres som en politisk dikter, og kan også kalles vår tids siste arbeidsdiktere fordi han jobbet som sjømann og kranfører. Aamodt er også kjent for å være systematisk, i “stå” (1990) bruker han -
Gunnar Staalesen f.1947
Debuterte allerede i 1969, men debuterte som krimforfatter i 1975. Det er krimromanene med Varg Veum Staalesen er mest kjent for, og den første av disse het Bukken til havresekken og kom ut i 1977. Senere har det blitt en lang rekke romaner, filmer og TV-dramatiseringer med Varg Veum i hovedrollen – helt frem til i dag. Staalesen har sin styrke i å konstruere velfungerende plots. Forfatterskapet preges tilknytning til Bergen. -
Gunnar Staalesen f.1947
. I årene 1997-2000 ga Staalesen ut en triologi om 1900-tallets Bergen. Morgenrød (1997), 1950.High Noon (1998) og 1999.Aftensang (2000). Dette er en byhistorisk romanserie med innslag fra krimgenren. -
Tor Ulven
Debuterte i 1977 med diktet “skyggen av urfuglen”. Typisk for Ulvens diktning er at han er meget opptatt av døden, gjerne sett gjennom et arkeologisk perspektiv. Ved mange anledninger i hans dikt så virker det som om livet her og nå fremstilles som allerede dødt. Han bruker ofte ord som hodeskaller og knokler, man kan kalle diktingen hans for omvendt barokk. (forsvinningspunkt, 1981) Han ga ut sin første prosabok i 1988, mange av hans prosatekster er omarbeidede dikt. -
Inngangen til 1980-årene
Ola Bauer
f. 1943
Debuterte i 1976 med romanen “grafitti”, hans fortellerstil var ikke minimalistisk og han førte et rått fortellerspråk med intensitet og aggressivitet, hvor han ofte forteller om maskuline miljøer. -
Jan Kjærstad
Språklig bruker Kjærstad et stort antall setningsemner, og i skildringer benytter han ofte referanser som gir direkte assosiasjoner til filmer, populærmusikk og litterære verk. Et av hans kanskje mest kjente verk er triologien om Jonas Wergeland, forøreren-erobreren-oppdageren. -
Modernisme og tradisjon
Flere forfattere som debuterte på 1980-tallet skriver med utgangspunkt i klassiske modernistiske tradisjoner, bl.a. Peter Serck, Sissel Lie, Ole Robert Sunde og Karin Moe. Hos Serck møter vi litterære figurer som plages av fremmedfølelse og «uro i jeget». Lies særpreg viser seg bl.a. ved interessen for møter mellom personer fra samtiden og stemmer fra fortiden. Sentralt i Sundes forfatterskap er forholdet mellom tekst og tid, skrift og temporalitet eller fortellinger og historie. Det er alle ass -
Lyrikk, prosa, noveller og romaner
Marit Tusvik f.1951 og Rønnaug Kleiva f.1951 er begge forfattere som debuterte med diktsamlinger rundt 1980. Tusvik og Kleiva har begge i løpet av forfatterskapet ivaretatt et mangfold og gitt ut både lyrikk, prosa, barne- og ungdomsbøker, skuespill og romaner. -
Modernisme og tradisjon
Det er alle assosiasjonene og refleksjonene som kan skje i den menneskelige bevissthet som skaper den tekstlige temporaliteten i verkene hans. Han skriver f.eks. om et skihopp på 30 meter som varer over seks tettskrevne sider. -
Jan Kjærstad
f.1953,Debuterte i 1980 som skjønnlitterær forfatter (kloden dreier stille rundt) og blir regnet som en frontfigur for 80-tallsgenerasjonen av litterærforfattere. Han rettet kraftig kritikk mot Profil-generasjonen og fremsto som en kunnskapsrik og generasjonsbevisst forfatter. Hans talent ligger i evnen til å gripe de store perspektivene i endringer som skjer i samfunnet. (forføreren, 1993) -
Period: to
Senmodernitet og postnasjonale konstellasjoner
-
Litterært klimaskifte
Men den tydeligste fornyelsen var den såkalte postmodernismen som representerte en metabevissthet og ofte ironisk litterær grunnholdning. De typiske litterære trekkene ved 80-tallslitteraturen var; formell eksperimentering og estetisk refleksjon. Dette innebar at forfatterne så på kunst som et produkt og en prosess som hver gang på nytt måtte skape sine egne regler. Vi fikk også noe som ble kalt for metafiksjon – den selvreflekterende fortelling. -
To samfunnsengasjerte fortellere
Roy Jacobsen er en sosialdemokratisk kronikør. Han er engasjert i viktige samfunnsspørsmål, og skriver ofte fortellinger med utgangspunkt i historisk kunnskap. Jacobsen debuterte i 1982 med novellesamlingen Fangeliv, han har også senere gitt ut flere novellesamlinger. De historiske romanene er blant hans beste: Grenser(1999), Frost (2003), Hoggerne (2005). Oppvekst romanen Seierherrene(1991) fikk også et bredt publikum. I 2009 kom oppfølgeren Vidunderbarn.
Ingvar Ambjørnsen er en annen samfunn -
Et litterært klimaskifte
I 1981 ble kringkastingsmonopolet opphevet, og tilbudet på underholdning økte drastisk. På dikterfronten kan man si at det var to måter og to fronter som fornyet seg. Det første var at de “gamle” frontfigurene forandret seg, dette var blant annet Solstad, Obrestad, Haavardsholm, Hoem og Jon Michelet – fremmet den kommunistiske revolusjonen i Norge. -
To samfunnsengasjerte fortellere
Ingvar Ambjørnsen er en annen samfunnsengasjert forfatter. Han utmerker seg med et svært omfattende forfatterskap. Ambjørnsen har skapt folkekjære skikkelser som Pelle og Proffen, Elling og Kjell Bjarne. Romanene med disse hovedpersonene har senere blitt filmatisert. Ambjørnsens erfaringer fra Oslos subkulturer har skaffet han status som outsidernes forfatter. -
Ragnar Hovland f.1952
I Hovlands forfatterskap finner vi en nostalgi tilbake til ungdomstid og oppvekst av samme art som hos Saabye Christensen, men miljøet her er vestnorsk. Karakteristisk for Hovlands forfatterskap er blandingen av hjemstavnsmiljøet og mytologiseringen av det, gjerne ved hjelp av sjablonger fra populærkulturens ulike medier. Historiene blir fortalt med humor, ironi og forsiktig melankolsk temperering. Vi møter varsomme, følsomme typer, einstøinger og snakkesalige brautende folk som har ting å si. -
Ragnar Hovland f.1952
. Han skildrer møtet mellom vestnorske oppvekst vilkår og kulturelle identifikasjonsmodeller fra amerikanske filmer og rockemusikk, dette kan tolkes på ulike måter. Det kan dreie seg om et «glokalt» møte, eller man kan fokusere på kulturformene som oppstår når populærkulturens internasjonale myter rekontekstualiseres. Kanskje finner det sted en interessant ironisering begge veier. Hovland debuterte i 1979 med romanen Alltid fleire dagar. -
Jon Fosse
f.1959
Han debuterte i 1983 med romanen “svart ravn”. I motsetning til Kjærstad har Fosse styrtt unna aktuelle samfunsspørsmål og konsentrert seg om regionale locations. Fosse er en additiv forfatter som skriver omfangsrike romaner der han hele tiden plusser på med likeartede fortellinger. Han er en slags minimalist som dyrker substraksjonens kunst – han forkorter og fortetter hele tiden. -
Frode Grytten f.1960
Grytten debuterte som lyriker i 1983. Senere har han skrevet både noveller, romaner og barnebøker og en reiseskildring. Han har bakgrunn som journalist. Oppvekst er et sentralt tema i Gryttens noveller, og ofte spiller vestlandsmiljø en viktig rolle. Han fikk sitt gjennombrudd med kollektivromanen Bikubesesong i 1999. Et høydepunkt i Gryttens produksjon er novellesamlingen Rom ved havet, rom i byen (2007), den inneholder ti noveller som alle er knyttet til et maleri. -
Vigdis Hjort f.1959
Vigdis Hjort er en romanforfatter som tidlig i forfatterskapet bemerket seg med barne- og ungdomsbøker. Anne + Jørgen = Sant kom i 1984, og den er senere blitt filmatisert. Hjort har også skildret ulike aspekter ved selvidentitetens utfordringer, ikke minst fra et kvinneperspektiv – frigjorte muligheter og press fra tradisjonelle roller. Hun har skrevet en rekke bøker om forelskelse, seksualitet og kjærlighet, og forholdet mellom mor og datter har stått i fokus. -
Jappetid og 2/3 samfunn
Torggrim Eggen (gjeld og pynt) og Henrik Langeland (wonderboy) var de som skildret noen av disse forholdene best på denne tiden. Det tradisjonelle synet på menneskekroppen ble også endret da punkerne kom med sine pierciinger og reklamer og musikkvideoer som fokuserte på det erotiske. -
Jappetid og 2/3 samfunn
Midt på 1980-tallet handlet hver fjerde nordmann med aksjer på børsen. Mange ble gjeldsslaver på denne tiden da det ble anbefalt at man kunne late som om man hadde penger ved å låne. Fra 1980- og utover på 1990-tallet ble tilknytningen til internett og bruken av mobiltelefon veldig vanlig. På denne tiden ble også urbanisering sett på som noe positivt og da Aker brygge ble til var dette et symbol på en internasjonal orientering. -
Per Petterson f.1952
Per Petterson er en samtidsforfatter som har nådd ut i internasjonale litterære miljøer. Størst suksess hittil har han hatt med Ut å stjæle hester fra 2003 , den er oversatt til 40 språk. Petterson debuterte i 1987 med novellesamlingen Aske i munnen, stein i skoa. Han er en fremragende forteller som fanger leseren i poesien som oppstår i møtet mellom en nøktern fortellerstemme og det underliggende presset fra noe usagt og uoppklart som vil frem. Mange av romanene hans omhandler familieforhold. -
Berlin muren
Da Berlin muren ble revet i 1989, var det markeringen av en tidsepoke som var forbi. Mange aspekter ved den politiske og økonomiske utviklingen hadde sammenheng med store strukturendringer i verdenssamfunnet, såkalt globalisering. -
De postnasjonale konstellasjonene
- Den globaliserte kapitalismen blir sett på som et annet element. Med det mener man at multinasjonale konserner flytter kapital, arbeid og produksjon til de deler av verden der lønnsomheten er størst.
-
de postnasjonale konstellasjonene
Det siste elementet er det man kan kalle globaliseringen av kultur, og er kanskje best sett gjennom spredningen av de såkalte verdensreligionene. I dag er religiøst begrunnet terrorisme en betydningsfull postnasjonal konstellasjon. I Norge har man fokusert på nasjonal identitetsbygging siden frigjøringen i 1905, samtidig som vi består av sterke og særpregede minioritetskulturer. -
de postnasjonale konstellasjonene
- Globaliseringen av sivilsamfunnet begynte allerede med menneskerettighetserklæringen i 1948. Denne grunntanken har vært med på å skape FN-systemet og dets internasjonale perspektiv. Kosmopolitisk empati er også noe som har utviklet seg i senere tid, og med dette mener man en globalisering av følelser.
-
De postnasjonale konstellasjonene
- I dag oppløser moderniseringen industrisamfunnet, og Tsjernobyl ulykken bidro sterkt til dette da det ble sett på som en reel atom trussel. Den nye nasjonalstaten kan defineres ved kollektive livsmønstre: full sysselsetting, nasjonalstatlig organisering av økonomien, utelukkelse av kvinner fra arbeidslivet, intakte kjernefamilier, samt organisasjoner som formåålsrettet utnytter naturen.
-
Historiske romaner
Thorvald Steen, Erik Fosnes Hansen og Nikolaj Frobenius har alle levert ulike varianter av historiske romaner på 1980 og 1990 tallet. Felles for disse tre forfatterne er at de historiske romanene foreløpig utgjør høydepunkter i deres produksjoner, men både historiesyn og fortellermåte er forskjellig.
Steen har en stor og variert produksjon. Han har sterkt engasjement for menneskerettigheter og det internasjonale forsvaret for forfulgte forfattere. Dette preger hans historiske romaner. -
Historiske romaner
Frobenius har skrevet flere bøker der historie og biografi er viktige ingredienser, forholdet mellom fiksjon og fakta er uavklart, og det er et spenningsskapende element. Han blander de historiske romanenes episke metoder med indre monologer som dagens lesere kan kjenne seg igjen i. Frobenius har også skrevet filmmanus som f.eks. «Imsomnia». Hans fremste verk er «Latours katalog» fra 1996. -
Historiske romaner
Fosnes Hansen er internasjonal i valget av miljø til sine historier. Han bruker lang tid på sine prosjekter, og han har hittil kun gitt ut fire romaner(2007). Disse er imidlertid omfangsrike, og har blitt lagt merke til internasjonalt, noen av dem er oversatt til mer enn 20 språk. Hansen debuterte i 1985, han er europeisk orientert og har i hele forfatterskapet vist interesse for den historiske romanen. Hans mest betydelige roman kom i 1998: «Beretninger om beskyttelse». -
Period: to
Moderne tid
-
Sofies verden
Denne romanen skrevet av Jostein Gaarder har hatt en bemerkelsesverdig suksess. Den er oversatt til 50 språk og har solgt i over 30 millioner eksemplarer. Suksessen har hatt betydning for norsk litteraturs anseelse i utlandet generelt. Sofies verden er først og fremst en innføring i filosofiens historie i dialogform. Vi møter ungpiken Sofie og filosofilæreren Alberto Knox. Historien starter med at Sofie mottar to mystiske brev... -
Karin Fossum f.1954
Fossum er mest kjent som krimforfatter, men hun debuterte allerede i 1974 med en diktsamling. Hun har hatt betydelig suksess både i Norge og internasjonalt med sine bøker om etterforskeren Konrad Sejer. Hennes første krimroman var Evas øye, utgitt i 1995. Flere av hennes krimromaner er filmatisert. I flere av hennes romaner er det psykologiske aspektet interessant. Elskede Poona (2000) har fått internasjonale priser, og den ble kåret til beste krimroman gjennom tidene i Dagbladet -
Jernalderdrøm. Første bok. Flukten fra Ninive.
Dette er et av de mest originale verkene i nyere norsk litteratur, skrevet av Steinar Løding f.1950Førsteinntrykket av boken er at den bryter med de fleste tekstnormer man forventer i møtet med en roman – både i genremønstre, språklige og stilistiske karakteristika, komposisjonsstrukturer og syntaktiske regler. -
Jo Nesbø f. 1960
Nesbø debuterte i 1997 med Flaggermusmannen. Det er først og fremst som forfatter av kriminalromanene med gjennomgangsfiguren Harry Hole han har gjort stor suksess, men Nesbø var allerede kjent fra popgruppen DiDerre da han debuterte som forfatter. Han har i senere tid også utgitt barnebøker om Doktor Proktor. Nesbø har oppnådd et eventyrlig salg av sine kriminalromaner, både i Norge og internasjonalt. Bøkene er oversatt til omkring 40 språk. Nesbø er en fremragende forteller -
Berlinerpoplene
«Berlinerpoplene» er første bok i triologien om familien Neshov fra Byneset i Trondheim, etter fulgt av «Eremittkrepsene»(2005) og «Ligge i grønne enger»(2007). Bøkene er skrevet av Anne B. Ragde, de er oversatt til flere språk og dramatisert. Ragde er en svært produktiv forfatter som har gitt ut barnebøker, dikt, noveller, biografier i tillegg til romaner. Hennes fortellerstil har spenningsromanens kvaliteter, mens tematikken ligger nærmere en dramatisk familiekrønike.
