-
200
2006
Rettskrivningsreform. Samnorsk politikken ble offisielt oppgitt. Ord som syv og bygget ble igjen tillatt. Dette er den gjeldende rettskrivningen for bokmål. -
1350
Svartedauden
Svær pest som herjet over vest Europa og deler av Asia.
Traff Norge 1349 - 1350
2/3 av norges befolkning døde.
Alle som kunne lese og skrive Norsk døde. -
Norges Grunnlov
I 1814 ble vi en selvstendig stat i noen få måneder før vi gikk inn i politisk union med Sverige.
I den perioden skrev vi grunnloven vår i Eidsvoll huset. -
"norsk språgreformation"
Henrik Wergeland hadde lenge deltatt i den offentlige språkdebatten. Dette er hans mest betydningsfulle artikkel for ettertiden. Ville fornorske det danske språket. En annen mann gjorde narr av den ideen. Så motargumenterte han mot munch -
Asbjørnsen og Moe
Asbjørnsen og Moe reiste over hele Norge og hørte på eventyr som folk hadde å fortelle. De syns det var vanskelig å skrive mange av de Norske dialekt ordene på dansk og dermed var dette også med på å påvirke språkdebatten. -
Det norske Folkesprogs Grammatik (Aasen)
Dette var Ivar Aasen sin grammatikkbok for det nye skriftspråket hans. Denne var med på og forme det nye skriftspråket hans. -
Ordbog over det norske Folkesprog (Aasen)
Dette er ordboka til Ivar Aasen(Nynorsk), denne var med på og forme det nye skriftspråket hans. -
Jamstillingsvedtaket
«Jamstillingsvedtaket» er prinsippvedtaket som gav nynorsk offisiell status. Det vart gjort 12. mai 1885 etter ein av dei lengste og mest omfattande språkdebattane i Stortinget si historie. -
Noregs Mållag
Noregs Mållag ble stiftet på et stevne 4. februar – 5. februar 1906 i Kristiania for å fremme landsmål. Mållaget ble vedtatt dannet på et målstevne etter benkeforslag fra Johannes Lavik. Dagens navn er fra 1922. Hovedkravet fra stiftelsesmøtet var «den eine skriftlege prøva til artium skal vera på nynorsk ». -
Riksmålsforbundet
Forbundet ble stiftet i 1907 på initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson og hadde brodd mot landsmålet. Landsmålet ble hjulpet frem av storting og regjering og hadde fått sin organisasjon i 1906. Riksmålsforbundets kamp mot landsmålet var en direkte kamp, og en hovedsak til inn i mellomkrigstiden. Vår motstand
mot nynorskarbeidet i dag gjelder især den obligatoriske skriftlige sidemålsopplæringen og bestemmelser som favoriserer nynorsken i offentlig tjeneste -
Rettskrivingsreform
Rettskrivningen av 1907 var en reform av norsk skriftspråk som omfattet riksmål. I samsvar med Knud Knudsens tanker ble språket normert etter den «dannede dagligtale», og skriftspråket gikk fra å ha en hovedsakelig dansk karakter til en hovedsakelig norsk. Endringer
De viktigste endringene var at de «harde» konsonantene p, t og k ble innført til erstatning for de «bløte» b, d og g i en rekke ord. «Løb ud paa gaden efter en kage» ble dermed til «løp ut paa gaten efter en kake». -
Rettskrivingsreform
Rettskrivinga av 1917 var en reform av norsk skriftspråk som omfatta både bokmål og nynorsk, den gang kalt riksmål og landsmål. I riksmål avløste 1917-rettskrivinga 1907-rettskrivinga og i landsmål avløste den 1910-rettskrivinga -
Bokmål og nynorsk
Bokmål, fra 1929 den ene av de to offisielle målformene i Norge bokmål og nynorsk.
Nynorsk, før 1929 kalt landsmål, er ei av de to offisielle skriftlige målformene som tilsammen utgjør det norske skriftspråket, vedtatt ved likestillingsvedtaket av 12. mai 1885. Den andre målforma er bokmål. Nynorsk er basert på talt norsk med utgangspunkt i de moderne norske dialektene og ble etablert i 1929 som ei av to statssanksjonerte sammenslåinger av Ivar Aasens landsmål og det dansk-norske riksmål. -
Rettskrivingsreform
Rettskrivingsreformen av 1938 er en språkreform fra Norge. Den er blitt kalt den store samnorskreformen, men den fulgte i det store og hele bare opp tanken og retningen i rettskrivinga av 1917 noe mer konsekvent. Samnorsktanken var en idé om å føre bokmål og nynorsk sammen på grunnlag av folkemålet, altså det norske språket slik det blei snakka i størsteparten av landet, det reelle flertallsspråket i Norge. -
Period: to
1940-1960 Øverland, Foreldreaksjonen mot samnorsk, læreboknormal
I tiden rett etter 2. verdenskrig var fire av fem nordmenn for å slå de to skriftspråkene sammen. Men ikke alle likte tanken om en tilnærming mellom nynorsk og bokmål. Formannen i Riksmålsforbundet, Arnulf Øverland, fortvilte over bokmålet. Bokmålet hadde ingen egen litteratur, mente han. Ingen kunne dessuten snakke språket, og ingen kunne skrive det. Foreldre i Oslo dannet «Foreldreaksjonen mot samnorsk». Skolebøker ble rettet av sinte foreldre, og bøker ble brent på bål flere steder. -
Period: to
1960-1970
-
Period: to
1980-2000
-
2012
Rettskrivningsreform for nynorsk. Hovedform og sideform utgår. Bøyinger ble forenklet ved at visse grupper are kunne bli bøyd på en måte. Mer valgfrihet. -
I dag
Det blir stadig mer engelsk i språket vårt. Reformer har gjort språket enklere og mer valgfritt. Tillater mer dialekt.
