-
Period: to
Etterkrigstid
Tidsperioden etter andre verdenskrig omtaler vi gjerne som etterkrigstida. Den viktigste oppgaven for Norge etter at krigen var slutt, var å gjenreise landet, og i tillegg etablere en ny regjering. Etterkrigstiden er også tiden da de første drabantbyene og borettslagene vokste fram. I 1945 (helt i starten av etterkrigstida) fikk Norge en samlingsregjering med Arbeiderpartiet i spissen. Einar Gerhardsen ble norsk statsminister. -
Marshallhjelpen
Norge mottar Marshallhjelp, en økonomisk hjelp tilbudt USAs venner i Europa etter krigen, av den amerikanske utenriksministeren George Marshall. Mellom årene 1947-1952 mottok Norge ca.439 millioner dollar (3 milliarder norske kroner) i form av lån og gaver. Denne hjelpen var til stor hjelp i gjenreisningen av Norge. -
Stor vekst i industri
Folk flyttet til de stedene der det var jobb å få, og dette førte til at det vokste fram mange lokalsamfunn som ga arbeid til flere. Denne forflyttingen skyldes virksomhetene innenfor tungindustrien, som det ble satset stort på i tiden etter krigen. Det ble også åpent for flere arbeidsplasser innenfor hvalfangst. Også de mekaniske verkstedene, skogdriften og fiske-ernæringen fikk stor vekst. -
Arbeidsledighetstrygd innføres
Det ble opprettet ulike former for trygd og støtteordninger, for å øke velferden ved å sikre folk sosial og økonomisk trygghet. I 1959 be arbeidsledighetstrygd innført. Denne trygden ga folk økonomisk støtte under ufrivillig arbeidsledighet. Arbeidsledighetstrygden forvaltes av NAV. NAV er idag ansvarlig for denne trygden; pluss at ordningen i tilegg organiserer alle de andre støtteordningene som vokste fram på tiden, som alderspensjon, uføretrygd, barnetrygd og bostøtte. -
Skolen fornyes
i 1950-årene var det 7-åring folkeskole i Norge. i 1969 ble det obligatorisk med 9-årig grunnskole. Det ble bygget store og moderne skolebygg, og mange barn og unge måtte ta skolebuss (siden mange bygde-skoler ble nedlagt). Antall studenter ved universitet og høyskoler økte kraftig, og i 1997 ble den obligatoriske grunnskolen 10-årig, og det var på denne tiden at alle ungdommer fikk retten deres til 3 års videregående opplæring. -
Fjernsynet
Etter flere år med debatt om hvorvidt tv var sunt, ble fjernsynet offisielt åpnet i august 1960. Utviklingen av TVen var igang. I 1975 sendte NRK i farger for første gang, og i 1980-årene ble det mulig å se utenlandske kanaler dersom man betalte for kabeltv eller parabol. Ikke før i 1992 startet TV 2 sine sendinger, og utover på denne tiden ble fjernsynet digitalisert. -
Helt ny ungdomsskultur
På slutten av 1960-tallet oppsto en helt ny ungdomskultur (under hippietiden). Langt hår (både for jenter og gutter), amerikansk og engelsk film og musikk ble populært. Mange ungdommer ble sterkt politisk engasjert, var opptatt av miljøproblemene og en del ble med på demonstreringen mot Vietnamkrigen; en krig de så på som fullstendig meningsløs. -
Norge blir oljenasjon
Julen 1969 fant Phillips Petroleum et stort oljefelt (Ekofisk) på norsk kontinentalsokkel. Mye av det velferdssamfunnet vi har i dag, skyldes oljeinntektene. Til nå har nemlig 80% av oljeinntektene gått til staten, og det er av disse skatteinntektene at Norge har fått råd til goder i samfunnet vi ellers ikke ville hatt råd til. Vi har gode sykehusordninger, helsetilbud, kollektivtilbud, pensjonsordninger, og sikkerhetsnett som støtter de som sliter økonomisk i samfunnet:) -
Miljøverndepartementet
i 1972 ble miljøverndepartementet opprettet og mange naturområder ble vernet. Departementet har ansvaret for regjeringens klima- og miljøpolitikk. Bakgrunnen til opprettelsen av departementet var utbyggingen av industrien (spesielt de nye tekniske hjelpemidlene. Utviklingen økte levestandarden i 1950 årene, men førte til store forurensning-problemer. Derfor ble naturvern og miljø to viktige saker for de politiske partiene i 1969. -
Period: to
Jappetid
1980-årene fikk betegnelsen jappetid. Jappene var de som søkte etter rikdom og likte å vise seg fram med en luksuriøs livsstil. Mange investerte i personlig luksus (bil, bolig pelskåper osv..) siden bankene lånte ut penger til nesten alle som ville ha og rentene var lave. Så, julen 1986 sank oljeprisene betraktelig og i 1987 falt børskursene kraftig både på Oslo børs og på verdens børser. Dette førte til at mange opplevde å sitte med et lån de ikke klarte å betale. -
Norges første kvinnelige statsminister
Februar 1981 ble Gro Harlem Brundtland den første kvinnelige statsministeren i Norge. Dette var en viktig hendelse i utviklingen av Norge som en velferdsstat, og var en drastisk forandring av kvinnesynet i forhold til 1950- 60-tallet, da de fleste gifte kvinner var hjemmeværende.
Ps: I 1978 ble likestillingsloven vedtatt, og den gir kvinner og menn samme rettigheter :) -
Folkeavstemning om EU
I 1994 var det en folkeavstemning i Norge om EU-medlemskap. Norge hadde tidligere takket nei til medlemskap i EF i 1972, og folkeavstemningen ga samme utfall også denne gangen. -
Kilder (lasted ned 8.3/17)
Ingvaldsen, Bjørn. Historie (2016). Nye makt og menneske 10 Historie. Cappelen Damm AS. http://portal.fagbokforlaget.no/menypunkt.cfm?id=76-298-1&mpid=1702
https://no.pinterest.com/pin/297308012872199275/
https://snl.no/industri
http://ndla.no/nb/node/101274?fag=102782
http://kyla.tk/eu-flag/
https://www.giske.kommune.no/sosial-helse-og-omsorg/nav-giske/
http://samfunnspus.blogg.no/1331210432_marshallhjelpen.html
http://www.tastahistorielag.no/Album/klassebilder/bilder.html
