Språkhistorie

Jamstillingsvedtaket

1885

Vedtak som sidestilte riksmål og landsmål (i dag nynorsk). vedtaket ble kaldt "det norske Folkemaalet" og er bakgrunnen for at det gis opplæring i begge målformer i grunnskolen.

Rettskrivingsreforma av 1901

1901

Den første offisielle nynorskrettskrivinga. De viktigste endringen her var at store forbokstaver i substantiv ble fjernet, og -ade endingene i preteritum ble byttet til a-ending.

Rettskrivingsreforma av 1907

1907

Første større reformen av bokmål. Var et sluttpunkt på en lang og omstridt prossess av fornorsking av det danske skriftspråket.
De viktigste endringene her var innføringen av harde konsonanter. Dette gjaldt ord som feks dyp, vite og sak - som før hadde vært dyb, vide og sag.
Flertallsformer fikk og nå -er istedet for bare -e som for eksempel heste ble til hester.

Rettskrivingsreformen av 1917

1917

Første rettskrivingsreformen som omfattet både bokmål(riksmål) og landsmål(nynorsk). De viktigste obligatoriske endringene i bokmål av innføringen av dobbel konsonant etter et kort vokal i ord. Ord ble nå topp, hatt, takk som før var top, hat og tak. Ord som fjeld, mand og læse ble nå fjell, mann og lese.
De viktigste valgfrie var a-ending i hokjønnsord (bygda og bygden). Hos nynorsken ble de viktigste obligatoriske var fjerningen av -r- i substantiv (båtarne ble båtane).

Målformene fikk nye navn

1929

Vedtatt at landsmålet skulle nå bli kalt nynorsk og riksmålet fikk navnet bokmål.

Rettskrivingsreforma av 1938

1938

Vedtak om at ei ny rettskriving som omfatter både bokmål og nynorsk og hadde som hovedmål å dyrke frem flere felles former. Endringene som ble gjort denne gang var å gjøre de valgfrie endringene i 1917 til obligatoriske endringer. Tanken var at samnorsk skulle nå for alvor etablere seg og vokse frem.

Norsk språknemnd nedsatt

1952

I 1952 ble Norsk språknemnd nedsatt. Nemndas oppgave var å fortsette arbeidet med å fremme tilnærming mellom bokmål og nynorsk. Motstanderne av samnorsken, særlig riksmålsfolket, raste. I 1954 arrangerte en gruppe foreldre i Oslo en noe spesiell aksjon. De begynte å rette ABC-bøkene til barna sine. Enkelte ord ble strøket ut og rettet med penn og blekk. Dette skapte vanskeligheter i skolestua blant sjuåringene. Noen leste høna og kua, mens andre leste hønen og kuen.

Læreboknormalen

1959

Reform for nynorsk og bokmål som hadde som formål å lage en strammere norm for lærebøkene i skolen. Læreboknormalen var den alminnelige rettskrivningen unntatt sideformene. Mange mente at 1938-reformen hadde for mange hovedfomer.