-
200
Runealfabetet
De eldste innskriftene stammer fra våpen og redskaper i Danske samfunn i 200-tallet. -
Period: 700 to 1350
Norrønt
Etter urnordisk begynte de å snakke Norrønt i Norden, det ble utviklet til skriftspråk og hadde rik litteratur. Det ble også brukt i Island etter nordmenn hadde reist ut i 800. -
1370
Fra norrønt til mellomnorsk
1370 Hadde svarte dauden drept 60% av befolkningen i Norge. dette førte til at mange av de som kunne skrive og lese døde og da måtte Norsk bli ett lettere språk. Mindre ting -
Period: 1550 to
Dansketid
Norge ble i 1536 fullstendig underlagt Danmark som "lydrike". Norge var under danmark for ca 250 år. Alle kunne snakke dansk, men noen nordmenn kunne skrive, og lese dansk, men med norsk utale -
Norge fikk egen Grunnlov
I 1814 fikk Norge endelig laget egen grunnlov og hadde blitt til en egen stat. Men denne nye staten hadde ikke noe eget norsk skriftspråk. Skriftspråket som ble brukt i Norge var dansk.
(s. 233 Fabel) -
Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven
Henrik Wergeland ville først og fremst slippe til norske ord og talemåter, og på den måten fornorske det danske skriftspråket. Hans hovedmotstander var Johan Sebastian Welhaven. For Johan var det viktig å beholde kontakten med Danmark gjennom å fortsette å bruke det danske skriftspråket.
(fabel s. 234) -
Period: to
Språkdebatten
Fra 1830-årene begynte enkelte å tenke tanken at en egen norsk stat også måtte ha et eget norsk skriftspråk
(s. 233 Fabel) -
Ivar Aasen
Ivar Aasen ville verken beholde dansken eller fornye dansken. Han ville lage et nytt skriftspråk som bygde på dialektene, og gjorde nettopp det. Bare 22 år gammel skrev han en liten avhandling på dansk om språktilstanden i landet. Den var inspirert av den debatten ergeland hadde vært med i. Der foreslår Ivar Aasen at det burde samles inn ord og rammatiske opplysninger fra alle landsdelene. På grunnlag av dette skulle det utarbeides en ordbok og en grammatikk.
(fabel s.234) -
Knud Knudsen
Det var en lærer som gjorde storparten av arbeidet med å fornorske dansken til det som ble kalt riksmål, og som seinere fikk navnet bokmål. Det viktigste for han hvordan man best skulle lære barn å lese og skrive. Hans idé var enkel og liknet på Ivar Aasens: Skriftspråket skulle så langt som mulig gjenspeile talemålet, men han ville ikke bruke dialektene slik som Aasen. Knudsen ville ta utgangspunkt i talemålet til overklassen, som han kalte den dannede dagligtale. -
Hovedsprog
Slik kunne man komme fram til et «Hovedsprog». Deretter gjorde han nettopp dette, og landsmålet, som senere ble kalt nynorsk, var skapt. I 1885 opplevde Aasen den store triumfen at landsmålet ble
likestilt med riksmålet, som også ble kalt det «almindelige Skriftog Bogsprog».
(fabel. 235)