-
Period: 700 BCE to 500
Antikken
En tradisjonell betegnelse for en historisk og kulturell epoke konsentrert i landene rundt Middelhavet, med særlig tyngdepunkt i Hellas og Italia. Vi har mye informasjon om den første epoken i antikken. Slik kan vi være sikre på at ideer og vitenskap fra antikken har spilt en stor og viktig rolle i fremveksten av den vesteuropeiske og nordamerikanske kulturen fra middelalderen og frem til i dag. Idretten har både opphav og er framtredende i kulturelle etterlevninger. -
Period: 700 BCE to 500
Antikkens forståelse av mennesket
I Antikken ble mennesket sett på som et vesen med store evner og muligheter: hybris (overmot/hovmod) var en stor synd (overlegen), man må forstå sin plass i samfunnet selv om man oppnår store ting. Mennesket burde også utvikle alle sider ved selvet, og forsøkte å være et harmonisk system. Det var viktig å utvikle de kroppslige egenskapene, så vel som de mentale (gir en harmoni mellom det fysiske og mentale). Idretten var sentral på akademia. Et holistisk (helhetlig) menneskesyn preget antikken. -
Period: 700 BCE to 500
Kroppssyn i antikken
Tanken om harmoni (mellom det fysiske og mentale) ligger også til grunn for grekernes syn på kroppen. Synet på kroppen kommer til uttrykk i forholdet til nakenhet. "I lekene står mennesket nakent foran sin Gud." -
Period: 700 BCE to 500
Idrett i antikken
I idretten så grekerne mennesket på det vakreste (sentralt). Det var fokus på individuelle idretter (pankration, hopp, korte løp, kast og hesteløp), hvor en helhetlig sterk kropp var et mål. Lagidretter var lite utbredt (juks, vanskelig å kontrollere). Maraton (o.l.) var ikke vanlig: når man løper langt blir man tynn -> lite harmoni, skulle være sterk og kraftig. Idretten ble ikke gjennomført som underholdning, var en nødvendighet. Selv om idretten er en arena for menn, fikk kvinner også delta. -
Period: 500 to 1400
Middelalderen
Etter Romerrikets fall endret kulturen, og idretten, seg i stor. Synet vi hadde på mennesket og kroppen endret seg: ble sterkt preget av kristendommen (mennesket som en avbildning av ideen skjønnhet).
Et dualistisk menneskesyn ble sentralt - kropp, sjel og sinn er to separate ting -> kroppen dør, sjelen lever videre (endret fra holistsk menneskesyn). Samfunnet ble også sterkt klassedelt: det kom en enda tydeligere elite, og de som styre innenfor kristendommen fikk en sentral rolle i samfunnet. -
Period: 500 to 1400
Idrett i middelalderen
Idretten i middelalderen tilnærmet seg militær trening og krigsforberedelser, dette fordi det var mye krigføring og mye som skjedde i samfunnet hele tiden - idretten reflekterte dette. Det ble mer og mer vanlig med ridderturnering - de hadde på seg rustning, kroppen er helt dekket (samme med hestene). Ikke så viktig som i antikken - da skulle kroppene vises, nå skulle de skjules. Overklasse vs. underklasse. -
Period: 1400 to
Renessanse
Gjenfødelse av antikkens for naturen, for mennesket og menneskekroppen. Menneskesynet endret seg fra det dualistiske menneskesynet og tilbake til det holistiske. Man fikk en økt forståelse av menneskekroppens anatomi og funksjon, nettopp fordi man forsket på den og tilegnet seg mer kunnskap. -
Period: 1400 to
Idrett i renessansen
Idretten i renessansen var mest for adelen og overklassen, men ble også en sentral del av dannelsen for hele mennesket. Man gikk tilbake til selvrealisering fremfor forberedelse til krig, selv om det fortsatt ble praktisert kamptrening. -
Period: to
Den vitenskapelige dualismen
Filosofen René Descartes (1596 - 1650) var opptatt av hvordan mennesket kan finne fram til vitenskapelige sannheter. Hans påstand: "Kan vi stole på sansene våre?". René gjentar det dualistiske menneskesynet fra middelaldere, men forsøker å begrunne det i fornuft og ikke religion. -
Period: to
Moderne tid
Vitenskapelige oppdagelser forandret synet på mennesket og kroppen. Det ble fokus på at mennesket var et tenkende vesen, men med en bevissthet rundt våre begrensninger. Industrialismens inntog bar med seg mer frihet og økt frihet, samt mer presis målbarhet av prestasjoner. Mindre jobb var med på å regulere arbeidstidene. -
Period: to
Idrett i moderne tid
Det ble stilt spørsmålstegn ved idrettens formål; har den ingen nytteverdi trenger vi den ikke (nytteverdi: verdi utover seg selv). Nye regler ble skrevet ned for hvordan man korrekt skal gjennomføre en øvelse. Derfor kunne du også sammenligne deg med andre. Idretten ble til en viss grad også sett på som et helsetiltak. Det ble mye fokus på kropp og helse, og hvor bra det er eller kan være. -
Period: to
Idrett og kroppssyn i dag
På 1950-tallet så man veltrent ut fordi man drev mye med fysisk arbeid. I 2020 er det å være veltrent mer et STATUSSYMBOL på hvem vi er. Før var det mer nytteverdi kontra i dag hvor man gjør det for egen nytte eller for seg selv. Hvis man ikke klarer å finne andre verdier i oss selv enn utseende, kan det bli skummelt. Amerikansk forskning viser at mennesker som ligner kroppsidealet lettere får seg jobb, får bedre jobber, får mildere straff i rett systemet og betraktes som hyggeligere. -
Period: to
Utvikling av kroppssyn i samfunnet
Per dags dato har vi en økende voldskontroll. Dette gir endring i samfunnet, noe som førte til endring i idretten. Det kom flere regelendringer. Oppdragelse som innebar fysisk vold mot barn ble normalisert.
På generell basis fikk vi en økende skam- og pinlighetsfølelse i relasjon til hygiene, nakenhet og seksualitet, og man vasket seg gjerne bak lukkede dører. Det var mye skam knyttet til nakenhet: når man er liten er det helt greit, plutselig er det ikke greit lenger (uskreven regel?).