-
1350
Svartedauden i Norge
Kom til Bergen i 1349 og hadde rammet hele landet året etter. Halverte befolkningen. -
Period: 1350 to 1536
Mellomnorsk tid
-
1500
Norsk skriftspråk dør ut
-
1536
Reformasjonen
Begynner Dansketida. Dansk bibel og dansk kirkepråk i Norge -
Period: 1536 to
Dansketida
-
Obligatorisk konfirmasjonsundervisning
Alle barn skulle lære å lese. -
Allmenn skoleplikt
Ble bygget ut barneskoler for alle lag av befolkningen, noe som førte til at skriftlighet ble en del av livet til manfe flere enn tidligere. -
Samme rettskrivingsbøker i Norske og Danske skoler
Vedtak om at skolene skulle bruke samme bok som mønster for rettskriving. Gjorde standardisering av rettskrivingen nødvendig. -
Unionen med Danmark oppløses.
Fortsatt dansk skriftspråk. -
Wergeland starter diskusjonen om fornorskning
Den første som rettet seg konkret i hvordan det norsk språket burde være. Fram til da hadde det mest gått på spørsmålet om fellesspråket med Danmark skulle kalles «dansk», «norsk» eller «Modersmaalet». -
Asbjørnsen og Moe's folkeeventyr
Overførte den muntlige eventyrtradisjonen til skrift. Gjorde inntrykk ved sin stil, sin norske språktone. Vært viktige normdannere for hvordan godt norsk skal skrives. Inspirerte norske forfattere i den nærmest følgende tid (Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson med flere). -
Period: to
Språkdebatt
-
Period: to
Fornorskningspolitikken
Delt i fire faser. En mørk side av norsk skolehistorie. -
Ivar Aasen la fram Prøver af Landsmaalet i Norge.
I 1853 la han fram forslaget sitt med boka Prøver af Landsmaalet i Norge. Dette var resultatet etter at han hadde reist rundt i landet og samlet inn dialekter. Disse systematiserte han og samlet han inn i flere ordbøker og grammatikkbøker. -
Knud Knudsens forslag til fornorsking vedtatt
Knudsens syn fikk gjennomslag i den første offisielle rettskrivningsreforma, som gjorde forholdet mellom skrivemåte og uttale enklere og mer systematisk i fremmedord -
Rettskrivingsmøtet i Stockholm
Hadde sikte å minske den ortografiske avstanden mellom dansk (dansk og norsk) og svensk. Mye av dette har blitt gjennomført i ettertid. -
Talemålsparagrafen
Begynnelsen på språkdebatten. Undervisningen skal foregå på barnets eget talespråk. Fortsatt mange pedagogiske spørsmål. -
Jamstillingsvedtaket
Landsmålet ble likestilt som skriftspråk med dansk-norsken. Åpner Landsmålet som opplæringsmål i skolen. Vedtaket representerer det språkpolitiske grunnlaget for norsk kulturutvikling fram til i dag. -
Målparagrafen
Markant avstand fra talemålsparagrafen. Lokal skolestyrer kunne velgre fritt hvilken målform de ville ha. Elevene skulle likevel lære seg begge språk. Riksmål og Landsmål. -
Unionen med Sverige oppløses
-
Riksmålsreformen
Første rettskrivningsreform. Dansk-norsken får navnet "riksmål". Et sterkt brudd på dansk. Harde konsonanter innføres og blir enda mer "norsk". -
Reformen 1917
Samnorsktanken blir til. Tilnærming mellom de to formene. Landsmålet kan velge mellom i- og a-mål. Riksmålet får valgfriheten om en del ord på a-ending og diftonger. Førte riksmålet nærmere folkemål enn 'dannet dagligtale' som tidligere. Skarpe fronter i begge leirer. -
'Bokmål' og 'Nynorsk'
-
Samnorskpolitikken styrkes
Arbeiderpartiet kommer i regjeringsmakt. Partiet fører en aktiv samnorskpolitikk. -
Reformen 1938
Samlingstanken når ett klimaks. Mange av de valgfrie formene fra 1917 blir nå obligatoriske. Dette fører til a-endinger i mer enn 1000 ord i bokmål, og a-ending som hovedform i nynorsk. Skapte voldsomme reaksjoner. -
Etterkrigstiden: Nedtonet tilnærmingstanke
Etter krigen brøt språkstriden ut for alvor. I Oslo var det store foreldreaksjoner mot tilnærmingsformen fra 1938 i skolebøkene. Dette førte til et kraftig tilbakeslag for samlingstanken. -
Norsk språknemd
Norsk språknemd opprettet pga. massive protester etter 1938-reformen. Skulle videreføre samnorsktanken. -
Helsingforsavtalen
Nordens grunnlov. "Undervisningen og utdannelsen i skolene i de nordiske land skal i passende omfang omfatte undervisningen om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de øvrige nordiske land." Slår fast at alle som bor i Norden har rett til å tilegne seg det nordiske språkfellesskapet og samfunnsliv. -
Vogt-komiteen
En komite som skulle utarbeide planer for å avpolitisere den norske språkdebatten. Fikk navnet etter lederen Hans Vogt. "Språkfreds-komiteen". Gjorde om Norsk språknemd til Norsk språkråd (språkrådet). -
Samisk talende barn rett til undervisning på samisk
Svakt formulert rettighet. Kun i det samisktalende kjerneomårdet og kun hvis foreldrene krevde det. Mange foreldre mente det greieste var å la barna vokse opp som enspråklig norske. -
Språkrådet
En statlig institusjon som gir politikerne råd i språksspørsmål. Skal ikke aktivt medvirke til samnorsk, men ved normering av nynorsk og bokmål skulle målet likevel være tilnærming. Jobber også for vern mot påvirkning fra engelsk, humaniserende endringer i ordbruk (f.eks. negerdebatt) og for mer bruk av kjønnsnøytrale titler. -
Allmenn rett til samisk undervisning
-
Bokmålsreform
Norsk Språkråd valgte i 1981 å komme med en språkreform som klart bidro til å føre bokmål og nynorsk fra hverandre igjen. Da ble det igjen tillatt å bruke -en endinger i ord som solen, jenten, gaten osv. Former som frem, mave og sen, ble også likestilt med former som fram, mage og sein. -
Læreplan i norsk som andrespråk
Fikk for første gang en egen læreplan i norsk som andrespråk for språklige minoriteter. -
Etablering av Sametinget
-
Samnorskpolitikken avskaffet
-
Bokmålsreform
Rettskrivingsendringer i bokmål. Mange tradisjonelle riksmålsformer blir igjen tillatt. Flere tilnærmingsformer går ut. -
Kvensk som minoritetsspråk i Norge
Kvensk fikk status som nasjonalt minoritetsspråk i Norge. Opprinnelig en finsk språkgruppe. Holder seg til i Troms og Finnmark. -
Kvensk språkråd konstrituert
Skulle lage et normert kvensk skriftspråk. -
Nynorskreform
Rettskrivingsendringer i nynorsk. Skillet mellom hovedformer og sideformer ble opphevet. Noe mindre valgfrihet og noen tilnærmingsformer gikk ut.