-
Hvem var Christian Fredrik
Christian Fredrik var Danmarks arveprins og stattholder i Norge fra 1813. Dagboken hans fra 1814 er en av de mest sentrale kildene til de politiske omveltningene i Norge dette året. -
Gir ikke fra meg arveretten til Norges trone!
Jeg har skrevet ferdig de proklamasjoner og brev som skal ledsage erklæringen om at jeg på ingen måte oppgir min arverett til Norges trone, og at jeg tar kongsnavn. Likeledes har jeg laget utkast til brevet til kongen av Sverige- et vanskelig arbeid, men jeg lar mitt hjerte tale og ber ham godkjenne det norske folks rett og rekke frem hånden til fred. -
Kalle inn de mest framstående menn
Jeg har bestemt meg for å kalle sammen i morgen en rekke av de mest fremstående menn som er min tillit verdige, og sette dem inn i vår nåværende situasjon og mitt syn på den og for å høre deres mening. -
Gi Norge en grunnlov = kronen vil bli min ved den helligste rett (DEL1)
I dag rådslo med de rettslærde Rosenkrantz, Sommerhielm og Falbe og de høyt opplyste menn Treschow og Sverdrup, var de alle av den mening at kongeloven ikke inneholdt noe om dette uforutsette tilfelle, og at man neppe kunne frakjenne en eneveldig konge retten til å avstå en del av sine land.
( Etter råde fra de rettslærene ble han påvirket av deres meninger. Så det var ideer og samfunnsforhold som påvirka Christians tenkemåte og handlinger) -
La folke trone meg til konge, det vil bety mye mer (DEL2)
allmenhets mening. de rettigheter sa han, som Frederik 6. har gitt fra seg, de faller tilbake i folkets hånd og det er av folkets hånd De skal ta imot en krone som er desto skjønnere som der er folkets kjærlighet som skjenker den.
Gi Norge en grunnlov da ville kronen tilfalle meg med den uomtvisteligste, den helligste rett, og hver eneste mann i landet ville være rede til å verge den med sitt liv. Og et slikt enstemmig vedtak av folket ville da falle tilbake på det og ikke på meg. -
Folke + gud er på min side (DEL 1)
Jeg har formet mine kunngjøringer og brev i samsvar med min beslutning av i går, og jeg leste dem opp for forsamlingen; alle ble rørt til tårer, og det var ingen ende på ros for den seier jeg hadde vunnet over meg selv; jeg hadde vunnet mer enn en kongekrone, jeg hadde vunnet alle nordmenns hjerter for alle tider, og Gud ville velsigne utfallet av mine edle bestrebelser, som var et slikt folk verdig. Her blander han inn gud. Han føler hvis folke + gud på hans side gir han mer rett til tronene. -
Edsavleggelsen for Norges uavhengighet (DEL2)
Den store forsamling av utsendinger fra folket skal tre sammen på Eidsvold den 10. April. De er innkalt til den dagen etter å ha blitt valgt på samme dag som edsavleggelsen for Norges uavhengighet skal finne sted i alle kirker i hele landet. Alt må gjøres med religionenes vigsel, så vil velsignelsen følge med. -
Alle ber meg stå frem som deres fører
Her utroper Christian seg selv som regent, han lese opp for dem erklæringen fra Danmarks konge som inneholdt en detaljert fremstilling av alt det som hadde ført til at Norge var blitt avstått, og det som talte til unnskyldning for avståelsen.
Christian står foran folket og leser opp sitt eget erklæring, der han står stolt å sier «Medborgere, gi hverandre hånden og la oss alle love å virke hver på sin kant som brave nordmenn for det elskede fedreland. Gud vil beskytte vår høytidelige pakt.» -
Sverge å forsvare og hevde sin uavhengighet
I dag så jeg en enda mer uforglemmelig dag bryte frem enn de foregående; det er bededagen som er forordnet hele landet over, den dag da folket skal sverge å forsvare og hevde sin uavhengighet.
Folk varved kirken og Christian med de mest fremtredende embetsmenn og offiserer. Og nå oppfordret biskopen alle som var der til å avlegge eden, og fra hele forsamlingen lød disse ord enstemmig og begeistret: «Vi sverge at hevde Norges selvstendighet og at ofre Liv og Blod for det elskede Fædreneland.» -
Gi mitt liv til offer for Norges frelse
Denne dagen, som jeg kommer til å minnes så lenge jeg lever, ble i riksforsamlingen viet kongevalget. En deputasjon på 16 medlemmer med presidenten i spissen overrakte meg en meget ærefull og smigrende adresse hvor jeg ble tilbudt kronen.
"gi mitt liv til offer for Norges frelse. Jeg forsikret riksforsamlingen om min takknemmelighet og min hengivenhet".
Christian -
HAHAHAHA FINALLY
Jeg hadde kalt sammen riksforsamlingen til klokken 11, og begav meg dit med stort følge; det var en deputasjon fra forsamlingen, og dessuten mitt råd og min stab. Jeg holdt en tale hvor jeg erklærte at jeg ville ta i mot kronen og jeg sverget på å ville styre Norges rike i samsvar med lov og forfatning. [...] Til slutt oppløste jeg riksforsamlingen. Bifallsrop fulgte meg da jeg forlot salen.
Christian fikk akkurat som han ville, den norske tronet fra folket. -
My Contry need me, i don't care about Danmark
I dag kom utsendingene fra stormaktene: fra Russland general Orlov Denisow, Fra Østerrike general Steigentesch, Fra England herr Foster og fra Preussen baron Martens. Admiral Bille hører også til selskapet. Han kom til meg nå i kveld, men da han hadde vært så lenge i Sverige, hadde han ikke stort nytt å fortelle meg fra København.
Danmark er i kritisk tilstand og søker hjelp fra Norge,
men Christian takker nei og setter norske interessert sitt øverste prioritering -
De 4 allierte
General Orlov en tale og erklærte på vegne av de fire allierte maktene at de som garanter for Keiler traktaten, hadde sendt sine representanter hit med fullmakt til å kreve at denne traktaten ble oppfylt.
Spute meg personlig for medhjelp, både russiske, prøyssiske og til og med østeriske troppestyrker i verste fall ville stå til rådighet for den svenske kronprins.
Norges skjebne landet ville bare bli en provins, mens det nå kunne sikre sin frihet med grunnlovens vern under svensk overhøyhet. -
Svar på mine noter
Den 15. mottok jeg utsendingenes svar på mine noter. Det var holdt i helt diplomatiske vendinger. De beklaget at vi ikke hadde gått med på deres forslag, og erklærte at det ikke var noe rimelig forhold mellom de fordeler vi ville oppnå i vårt forslag til unionsvilkår, og de offer vi var villige til å gjøre for å få våpenstillstand.
Hans Majestet Kongen av Sveriges han ville godta forslagene fra Hans Høyhet, og dermed begynne å gjøre sin innflytelse i Norge gjeldende med en storslått velgjerning. -
Hovedkontor for Underhandling eller Krisbegivenheter
Christian Fredrik innrettet mitt hovedkontor den 21. i Moss, for å være nærmere de kommende underhandlinger eller krigsbegivenheter. -
Avslått våpenstillstand
Den 26. mens vi satt ved middagsbordet på Tomb herregård, fikk jeg en depesje fra utsendingene for de allierte makter hvor de underrettet meg om at Sverige hadde forkastet mitt forslag til våpenstillstand. De sa at min stilling nå var så fortvilet at de ikke engang hadde rett til å beklage meg. -
Det er din skyld Christian
de beskylte meg for ikke å ha tatt hensyn til deres advarsler om innstendige henstillinger; jeg hadde gått så langt nasjonens ære tillot, for å spare Norden for krigens redsler. Christian kunne ikke gå med på å åpne festningene for de svenske troppene, og hvis dette mitt avslag fikk stormaktene til å støtte Sveriges krav, så viste dette bare altfor tydelig at man hadde besluttet at Norges velferd skulle ofres -
Angrep på Hvaler
Angrepet på Hvaler hadde foregått den 27. etter at stor admiral Puke den 26. hadde oppfordret den norske flåteavdeling til å overgi seg. Den 27. klokken 5 om morgenen inntok den svenske flåte kampformasjon, dekket øyene fra siden, landsatte tropper og lot den lille norske avdeling bare få ti minutter til å trekke seg tilbake, dekket av batteriet i Slevik, som den nådde uten tap. 10 minutter senere og den hadde vært omringet -
kalle sammen statsrådet og diktere til protokolls
Allerede i morgen vil jeg kalle sammen statsrådet og diktere til protokolls en erklæring med min siste vilje for det tilfelle at krigslykken skulle føre meg i fiendenes vold, eller at det var guds vilje at jeg skulle kalles bort fra denne verden. Jeg erklærer derfor som ugyldig enhver innrømmelse, tronfrasigelse, erklæring osv. som jeg kunne bli tvunget til å avgi hvis våpenlykken skulle vende slik at jeg falt i fiendens hender. -
Mitt nye liv
En ny periode av mitt liv begynner, kan jeg si, med min avreise fra Norge. Det var altså om kvelden den 10. Oktober 1814 jeg forlot mitt landsted på Ladegårdene for å gå om bord på kommandør Fastings lugger som lå for anker like ved stranden.
Jeg støttet meg til Falsens arm og talte rolig om hvordan jeg skulle klare å holde forbindelsen med ham pr. brev den korte tiden han ble i Norge
